tanya s. johnsen

www.tanyaa.blogg.no

En liten dasj rosa og lilla

God Internasjonal MS-dag! Min dag har jeg tilbragt på korpset, vi har nemlig NM om mindre enn en måned, og hos frisøren! For en god stund tilbake så jeg ett innlegg på facebook hvor en frisørsalong i Kopervik ønsket hårmodell, og jeg slo til på det. Jeg er en person som ikke er særlig redd for håret i den forstand, det vokser alltid ut, og når jeg først er ung og dum kan jeg vell teste ulike ting? Derfor la meg presentere min midlertidige hårfarge; Rosa, lilla, blått og litt grått i toppen. Jeg elsker det!

Det var ikke før de vasket ut fargen at jeg begynte å bli litt nervøs - kom det til å bli like bra som bildet de hadde lagt ut? Selv må jeg påstå og si at etter min mening ble det bedre. Nesten litt trist at det kommer til å gradvis å forsvinne i vask. Derfor lurer jeg nesten på om jeg bare må slutte med å dusje (vaske håret) og bare godta litt fettete hår. Jeg har ihvertfall en helt fantastisk farge å se på, så satser på den tar all oppmerksomhet! Fargen kommer til å vare mellom 2-20 vask ut i fra hva de fortalte meg av normalen på slik hårfarge, så får vi heller se da om jeg en annen gang finner på å gjøre noe slikt igjen.

Hva synes du om hårfargen?

Veien til voksenlivet?



Da dette skoleåret startet i høst knuste politikerne i Norge drømmene og håpene til elever over hele landet. De tok fra oss friheten, troen på oss og sendte de aller fleste rett vest ved å gjøre at vi lengre ikke kunne få en videregående utdanning. De drepte tenåringene. Virket det som.

Jeg var en av de som fikk bakoversveis da fraværsgrensen kom. Det kan jeg ikke lyge om. Jeg satt i klasserommet og lurte på om lærerne var seriøse da de fortalte om reglene som plutselig dukket opp. Men det som skilte meg fra alle andre var at jeg så på det lærerne viste oss og sa. Jeg tok informasjonen fra hverandre, studerte og undersøkte, og satte det sammen - og sa meg rett og slett fornøyd. Det var ett smart system. Et system som ikke skulle forhindre elever å gå på skolen, tvert i mot å gi dem en grunn for å gå (det er nok ikke det som var tanken, men det er slikt jeg har tolket det i etterkant).

Vi ungdommer ber de voksne om å behandle oss som voksne. Vise oss tillit og ansvar. Fraværsgrensen gjorde akkurat dette. Det er den regel som skiller på de som er voksne, og de som bare er ett barn mentalt. Det handler om at er du syk har du en meldeplikt. Du kan være hjemme 10% i ett fag. I arbeid tror jeg det er 10 dager. Er vi syk utenom disse 10% må vi få oss en legeattest, muligens bli "sykemeldt". For det er det de voksne må. Er de syk og ikke i stand til å gå på jobb for en god periode må de sykemeldes. Men ja, det er forskjell på 10 dager og 10% etter som det går mer ut over det individuelle faget.

Vi kan argumentere for og i mot lenge om dette er bra eller ikke. Ut i fra mitt innlegg tror jeg du merker fort at jeg er for. Og de som er i mot kommer nok til å si "ja, men hva med de som sliter psykisk?" Ja, hva med dem? Jeg har en kronisk sykdom. Jeg har 3% i ett fag, ellers har alt havnet under den kroniske sykdommen. En psykisk sykdom havner i samme kategori. Jeg har levert inn legeerklæring på mitt problem og argumenterer med den at hvorfor jeg er hjemme. Er det virkelig så vanskelig for den som har andre problemer? Tro meg jeg forstår angst - jeg sliter til tider mye med det selv, men det er ikke verdens undergang å la lærerne vite om problemet ditt. For meg viser det at jo mer lærerne vet om meg og mine problemer, jo mer forståelsesfulle er de.

Det sykeste argumentet jeg har lest mot fraværsgrensen var nå i mai måned. På grunn av fraværsgrensen må russen komme fulle på skolen. Her kommer jeg med det jeg vil skille på med barn og voksne. Hadde jeg som voksen kommet dritings på jobb hadde jeg vært i faren for å få sparken. Du skylder på at fraværsgrensen er problemet, men jeg tenker du trenger en annen form for hjelp. For kjære deg, alkohol er ditt problem, og dessverre ser du det ikke.

Fraværsgrensen er nok en sak som det aldri kommer til å bli full enighet rundt. Men den eksisterte før, og foreldrene våre overlevde da. For bare noen år siden ble det streik i Danmark da de ikke lengre hadde tillatelsen til å drikke alkohol i lunsjen sin. Alle kjemper sine kamper, men av og til trenger saken bare litt avstand for å forstå hva de egentlig er godt for. Derfor håper jeg at når neste skoleår starter, vil folk være en smule mer positiv enn de har vært i år.

En liten dvale

  • Skrevet: 28.05.2017
  • Klokken: 13:38
  • Kategori: Hverdagen



Herligheten mai måned har gått vanvittig fort! Tror dette bare er det tredje innlegget mitt denne måneden, men det forundret ikke meg selv egentlig. Hvert år når jeg kommer til denne måneden er den alltid fullstappet med ting som skjer og som jeg må få gjort, og i år var det nesten mer enn vanlig. Ikke bare det, men etter 17. mai klarte jeg å bli syk og få ørebetennelse, og i går våknet jeg opp fra dvalen jeg har vært siden den tid. Etter over en uke i dvale er energien min nesten på topp, og jeg føler meg klar til å klare alt. Deriblant å blogge.

Kjenner jeg også må finne meg en hverdagsrutine for å ikke sulle vekk hver eneste dag lengre. Bortsett fra to eksamener, skoleavslutningen og én skoledag denne uken som kommer har jeg så og si sommerferie allerede og da er det så lett at det ikke skjer noe - dagene bare går. I slike perioder får jeg virkelig dårlig samvittighet ovenfor meg selv, så i år skal jeg virkelig prøve å finne noe å gjøre. Jeg kan ikke legge meg midt på natten og stå opp etter 12 hver eneste dag!

Ha en riktig god søndag!

  • Skrevet: 28.05.2017
  • Klokken: 13:38
  • Kategori: Hverdagen
  • Kommentarer: 0

Prosessen

Er det noe jeg ikke liker å snakke om så er det å være bedre. Å være i en fysisk form som er forbedret, hvor jeg kanskje ikke har de problemene som før. Det er skremmende og føles som en farlig tanke å leke med. Det er noe som passer å si "bank i bordet" for etterpå. For du vil ikke tulle med helsen din, og skryter du over at du er bra, da smeller det til i fleisen mens det håner deg. Kanskje er jeg ikke den eneste som opplever det slikt?

For to år siden var det ett under at jeg klarte å gå i barnetoget. I fjor skulle jeg bare vise at jeg ikke aktet å komme i en verre form. Her om dagen gikk jeg runden, uten instrument for å få følelsen om hvordan jeg lå an. Jeg har nesten ukentlig og til tider daglig dårlige dager, men nå skal jeg si dere en tanke som skremmer meg. Jeg er i bedre form - til tross for alle de dårlige ukene og dagene jeg opplever. Foreløpig er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal komme meg helskinnet gjennom 3 tog i år, men jeg vet jeg skal og kan klare det uten hjelp av rullestol. Og i krisetilfeller får det bli en spøk i russetoget. Det skal jeg klare å ta på den alle beste måten.

Det er mange som vet dette, men det er også noe jeg egentlig skammer meg litt over, for det handler om min egen selvdisiplin. På denne tiden i fjor fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde karaktergrunnlag, at jeg lå i fare for å stryke i media. Ikke for at jeg var dårlig i faget, det vet jeg egentlig ikke om jeg var, men det var for jeg ikke leverte inn prosjektene mine. Og om jeg først leverte hadde jeg aldri presentasjon. Vi kan skylde på lærerne for det, men også meg selv som aldri prøvde.

I går da vi begynte på ett nytt prosjekt fikk jeg beskjed om at hvis jeg gjør dette siste prosjektet mitt bra, da kan jeg ikke bare se, men også ta på 5'eren i standpunkt. Er ikke det god form vet virkelig ikke jeg. For ikke bare føler jeg meg psykisk bra, men den gleden, den stoltheten og selvdisiplinen gjør at jeg også blir fysisk bra. For selv om jeg lurer litt på hvordan jeg skal komme meg gjennom neste uke, frykter jeg ikke. For i forhold til i fjor, og ihvertfall året før, har jeg hatt en prosess i kroppen, fysisk og mentalt, og jeg er i en mye bedre form enn jeg kan huske jeg har vært på lenge.

Jeg har vært gjennom en prosess som gjør at å oppleve mediainnlevering, rapport, vippeprøve i historie, tre tog og seminar på én uke ikke er særlig skummelt. Jeg har ikke det behovet som før å velge å vrake for å plassere energien min rett. For var dette for ett år siden hadde jeg droppet media og fokusert på korpset, men nå vet jeg at jeg kan gjøre begge deler.

En god natts søvn

  • Skrevet: 02.05.2017
  • Klokken: 18:33
  • Kategori: Hverdagen



Eller kanskje var det ikke en så voldsom god natts søvn jeg hadde i går, men den var veldig koselig! Jeg og K bestemte oss for i helgen at vi skulle overnatte i bilen hans på parkeringsplassen utenfor skolen som en russeknute. Etter konfirmasjon på søndag hadde vi en skikkelig vårrengjøring inni bilen, og i gårkveld før vi dro stappet vi bilen full av dyner, puter, pledd og sengemadrassen hans.

Var veldig rar, men også en vanvittig kjekk følelse å ligge i bagasjerommet på en bil utenfor skolen etter midnatt å se på Bones. Føltes nesten som om vi campet, og selv om jeg aldri har likt camping var dette veldig kjekt. Dessverre ble det bare 4 timer søvn på meg i natt etter som jeg våknet opp klokken 5 og da hadde jeg ikke mulighet til å sovne igjen.

Har vell lov til å være ekstra stolt over meg selv som med 4 timer søvn har vært på skolen, gjort ferdig og levert inn prøveeksamen samt vært på korpset og nå lager middag? Og kanskje løsningen min ikke er å sove 10 timer i døgnet, men bare 4? Det føles ihvertfall som at de dagene jeg har veldig lite søvn jeg er mest produktiv, men det er nok bare en tilfeldighet.

Jeg vil anbefale alle som har muligheten til å overnatte i en bil, gjøre det skikkelig koselig, og bare nyte livet. Selv er jeg åpen for å gjøre det flere ganger!

  • Skrevet: 02.05.2017
  • Klokken: 18:33
  • Kategori: Hverdagen
  • Kommentarer: 2
hits