En uannonsert pause

  • 31.05.2016, 19:56

Plutselig tok jeg meg en liten pause fra bloggingen i en uke, uten noen forvarsel. Jeg mener selv det har vært en god grunn til det - nemlig at jeg har prøvd å holde best mulig fokus på skole og få gjort ting ferdig der. Nå er det bare en uke til jeg skal opp i medieeksamen, og det er en del ting som gjenstår. Gode nyheten er at alt jeg gjorde i forrige uke på skolen har gjort til at det ser ut som jeg består i media, så jeg slipper å ha både 2. klasse og 3. klasse mediafag samtidig neste år.

Jeg kjenner at det er godt det bare er 3 uker igjen med skole før ferie, og det er noe jeg virkelig ser frem til. Kroppen min er så og si klar for å gå i dvale allerede nå, noe som er svært upassende med tanke på at jeg faktisk har en eksamen og konkurranse med korpset snart og begge deler trengs forberedelser til. Når ferien kommer skal jeg også bruke mye mer tid på å blogge osv, slikt som jeg gjorde før. Nå må nesten andre ting prioriteres litt først.

Ha en fortsatt fin tirsdagskveld!

Suprise!!

  • 24.05.2016, 16:52

Yes da folkens! For en stund tilbake fortalte jeg at jeg holdt på å øve til teorien, men jeg enda ikke var sikker på når jeg skulle ta den. I dag stod jeg opp tidligere enn hva jeg normalt må på en tirsdag for å dra til Statens veivesen med Kristoffer. Vi var to veldig fornøyde personer som forlot bygget, og jeg ringte lykkelig til begge foreldrene mine og startet med å si at jeg burde øvd litt mer. Ja, jeg burde øvd mer kanskje, men allikevel klarte jeg å bestå.

Dette gjorde dagen min ganske så god, og jeg har ett positiv syn frem mot sommeren nå for jeg endelig føler jeg mestrer ting. Mediafagene mine har også stått litt i faresonen for karakter, men klarer jeg å gjennomføre opplegget jeg har denne uken så skal det mest sannsynlig ordnes. Torsdag i forrige uke fikk jeg utdelt 4 praktiske oppgaver og 3 prøver som må gjøres, men nå er det bare 1 oppgave og 2 prøver som gjenstår. Gu det er herlig å endelig føle jeg har kontroll på ting!

Ønsker alle en fin dag videre!

Foto wishlist

  • 22.05.2016, 19:45

Olympus E-PL7 m/14-42mm EZ
Jeg har siklet etter dette kamera i over lang tid. Det er en fantastisk størrelse som gjør at det er lett å ta med seg, i motsetning til de speilrefleksen jeg har nå. Da kan jeg skille mellom bilder jeg tar på tur og når jeg virkelig legger sjelen min i hva jeg fotograferer. Har også lest meg frem til at dette kameraet skal ta relativt gode bilder og er lett å håndtere. Så må vi ikke glemme det lekre utseendet! Det er noe som jeg definitivt skal prioritere på å få kjøpt.

Kameralinser
Nærbilder, protrettbilder, landskap osv. Det er så mange ting å ta bilder av og det krever ulike linser. Dessverre tror jeg ikke det finnes en linse enda som er billig og klarer å opprettholde alle disse tingene på en god måte. Så i mellomtiden til den linsen blir oppfunnet må jeg nok ha flest mulig til hvert sitt bruk.

Hvordan jeg skal få råd til disse tingene vet jeg enda ikke, men det skal jeg jobbe med. Som allerede nevnt er Olympuskameraet hovedprioriteten min, så satser på at jeg får inn litt penger til 18-årsdagen min som gjør det til en litt lettere prosess. Håper på at jeg får kjøpt meg det før jeg drar til England i høstferien, så får vi se hva som skjer.

Hvilket kamera har du? Noen anbefalinger/erfaringer du ønsker å dele?

Konkurranse - Ukens blogg

  • 22.05.2016, 16:02

Kjører en ukens blogg konkurranse for første gang her. Synes slike konkurranser er en fin måte for å oppdage mindre anerkjente bloggere med kanskje bedre innhold en de som faktisk er på topplisten! Jeg kommer til å velge ut en til to blogger som jeg deler her om noen dager, hvor jeg skriver litt om bloggen og hvorfor de ble valgt. 

For å bli med i konkurransen kan du like facebooksiden min her, og legg igjen en kommentar under dette innlegget. Husk å legge med en link til bloggen din.

Ha en fin dag!

TB 2003

  • 21.05.2016, 17:46

Vi holder på et stort scanne-prosjekt her i huset, noe som har ført til at vi har funnet frem ganske mange gamle bilder. Over kan du se ett lite utvalg av bilder fra 2003, året jeg ble 5 år gammel! Var jeg ikke en sjarmerende og søt som 4-5åring?

I går var jeg forresten i Stavanger for å få sjekket synsnerven min. Ble veldig overrasket da jeg ble hentet inn en halvtime før timen min egentlig skulle være, og det på ett offentlig sykehus! Det er noe som aldri har skjedd før, for erfaringen min er heller det motsatte. Og da timen min skulle begynne var vi på vei for å forlate sykehuset. Klager ikke på slik effektivitet. Ikke bare ble jeg testet, men jeg fikk svaret med en gang også - synsnerven min er helt fin!

Ønsker alle en riktig god helg!

Hvor lenge sov jeg?

  • 19.05.2016, 19:26

Jeg sovnet på sofaen etter jeg kom hjem fra skolen i dag. Selv trodde jeg at jeg bare sov i en times tid, men da jeg oppdaget facebook begynte jeg å lure på hvor mange uker jeg har sovet gjennom. Ikke bare var dette arrangementet opprettet for en stund siden, men folk i klassen min har allerede bestilt billetter til Landstreffet i starten på mai. Derfor spør jeg - hvor lenge sov jeg egentlig? Jeg har forstått at russetiden er en viktig ting for de aller fleste, men å begynne allerede omtrent samme dag som årets russefeiring offisielt er over synes jeg er drøyt.

For de som ser på Skam ser at der begynner de allerede å planlegge russetiden og russebusser i starten av første klasse. Jeg håper virkelig at det bare er oppspinn, og at det faktisk ikke blir brukt energi på noe slikt i flere år i forkant. For du kan faktisk være russ uten å ha alle ting planlagt lenge før du begynner på det 3. året.

For min del kommer det til å bli russebukse, lue og kort i hovedsak, samt jeg kanskje kjøper meg noen jakker. For meg trenger ikke russetiden å være noe mer, og jeg ser ikke behovet for å håve ut med mer penger på det. Såklart skal det feires at du snart er ferdig med 13 år med utdannelse, men å bruke flere tusen kroner på fester, i tillegg til drikke begynner å bli mye. For meg skal ikke russetiden være lange dager med festing, drikking og være bakfull. Jeg vil heller kose meg mest mulig. Jeg vil heller fokusere på de morsomme russeknutene.

Jeg skal ihvertfall vente til etter skolestart før jeg begynner å tenke skikkelig på russetiden min. 

Dagen derpå

  • 18.05.2016, 20:28

Ja folkens, se nøye på dette bildet. Den éne "klare" personen i dette bildet er meg. Og ser dere mer? Jeg går. Helt til høyre i bildet kan du se en ensom mann som skubber på en rullestol, og det måtte han dessverre gjøre i hele barnetoget. Fikk æren å dytte på meg i morgenposisjonen, men det var alt. Jeg er veldig stolt over meg selv som bet tennene sammen og gikk, selv om jeg angret halvveis opp i første bakke. Etter det merket jeg ikke stort før vi omtrent var ferdig, og jeg visste at snart kunne jeg slenge meg ned i stolen min.

I dag har jeg virkelig en "dagen derpå" følelse i hele kroppen. Bena er utslitt og jeg verker fra topp til tå. Nå er det ikke bare 17. mai feiringen som har slitt meg helt ut, men jeg fikk aldri særlig tid til å få overskudd etter Oslo turen og jeg hadde medisinpåfyll i dag. Sovnet i stolen jeg satt i på sykehuset, noe som min kjære mor avbildet og du kan se på instagrammen min her.

Vil også skryte av meg selv og ungdomsbedriften jeg har vært en del av dette skoleåret. I dag hadde vi vår siste vurdering som gruppe, og vi klarte å få en 6'er!

En vanskelig terskel

  • 16.05.2016, 19:59

Jeg er blitt mye flinkere til å godta å ha med meg rullestolen min med på ting. Faktisk, når jeg er ute å reiser, er det enkelte fordeler. Da jeg var i Spania fikk jeg være den første ombord på fly og på hjemveien fikk jeg snarveier med sikkerhetskontrollen. Jeg har forstått at på ferier og turer hvor mye skal oppleves er det en fordel å ha den med. Da sliter jeg meg ikke ut på samme måte, noe som fører til at jeg får det mye kjekkere.

Allikevel er det en veldig vanskelig terskel for meg som jeg en dag må komme meg over. Nemlig å vise meg i rullestol her hjemme, og godta at jeg ikke orker alt det samme som før. I fjor på 17. mai hadde jeg rullestolen trillende bak meg i barnetoget. I år var målet å klare meg uten å sitte eller sikkerhetssnettet mitt. Jeg klarte å gå hele veien i fjor, og det kan hende jeg klarer det i år, men det skremmer meg at jeg ikke er sikker slik som i fjor.

Hvem vet, kanskje jeg overgir meg til rullestolen med en rosa sokk på foten som skalkeskjul? Foreløpig vinner staheten min, og jeg skal ikke sitte.

Ønsker dere alle en riktig god 17. mai feiring i morgen!

I min egen seng igjen!

  • 13.05.2016, 21:38

Jeg har hatt en kjempekjekk "uke" i Oslo, men det var veldig godt å komme seg hjem til min egen seng. Borte bra, hjemme best! Når det kommer til stykket sover jeg mye bedre hjemme i den store sengen min. Ikke en liten som er 90 cm bred. Rart at en så liten person som meg er redd for å dette ut av sengen fordi sengen ikke er større! Sov som en sten i løpet av natten og var veldig misfornøyd da jeg ble vekket halv 8 i dagmorges.

Hadde en veldig stor opptur på skolen i dag også. Vi skulle bli trekt til skriftlig eksamen og jeg kom ikke opp i noen, bortsett fra medieeksamenen hele klassen skal ha 6-8 juni. Slepper derfor å pugge på hverken engelsk eller samfunnsfag, så jeg er veldig fornøyd! Nå er det også lang helg, igjen, og det skal nytes! Skal bli herlig å få slappet litt av nå.

Ha en fantastisk helg alle sammen!

Senkveld

  • 11.05.2016, 09:58

Jeddu folkens. Brille på mandag, Senkveld i går. Det er så kjekt å sitte i publikum på slike programmer, ikke bare for jeg ser på de tingene innimellom, men også fordi det er utrolig lærerikt! Ikke vet jeg hva jeg skal bli enda, men alle disse tingene vi gjør her i Oslo er med på å skape en viss formening om hva som kan være interessant å gjøre, og hva som er totalt uaktuelt for meg. TV-produksjon er faktisk den tingen som har gitt meg mest positiv følelse, selv om ting ikke alltid er slik som det ser ut på tv-skjermen.

Foreløpig har vi vært på Filmmuseum, Brille, Fotoworkshop, besøk på Operahuset og jeg og ei i klassen var på Senkveld med naboen min i går. Nå gjenstår det omvisning på P3, musikal, stortinget og muligens besøk på ulike høyskoler for å se om vi ønsker å gå på noen av dem. De to førstnevnte er dagens program, samt shopping.

Nå kan jeg nesten ikke vente til å springe ut i det varme været i bare sommerkjole i dag igjen! Herligheten det er deilig!

Sommefølelse

  • 08.05.2016, 13:05

De siste dagene har det vært helt fantastisk vær! Kroppen min fungerer mye bedre i sol og varme, så dette lover veldig godt. Derfor var jeg en del ute i går, og allerede vært ute en liten tur i dag. Og selv om den fysiske formen min enda ikke er på topp, merkes det også ganske godt psykisk. Det blir lettere for meg å stå opp med at rommet mitt er helt opplyst noe som fører til en mye bedre start på dagen.

Sommerklær, grilling, skating, folk som har vannkrig. Nesten kjipt om dette fine været fortsetter etter jeg kommer hjem fra Oslo og vi begynner å bli trekt ut til eksamen. Kommer jeg ikke opp derimot er jeg bare fornøyd, og da kan det være fint vær! Tror nok ikke det er bare jeg som føler det slikt?

Jeg skal prøve så godt jeg kan å legge igjen innlegg mens jeg er i Oslo. Macen min skal få bli med, men på grunn av så tett program er jeg ikke helt sikker på hvor mye tid jeg egentlig har til å blogge, bortsett fra klokken 11 på kvelden.

Protrettbilde

  • 06.05.2016, 18:25

Fremtiden

  • 05.05.2016, 19:15

Fremtiden kan skape frykt hos de aller fleste som ikke vet hva de skal gjøre med livet sitt. Det er en innvendig klokke som tikker og minner oss på hvor fort tiden går, og at du har mye du skal gjøre før din tid stopper. På ungdomsskolen får du i alder av 15 år oppgaven å bestemme hva du vil for resten av livet. Du skal velge utdannelse, en utdannelse som skal være med på å skape deg og ditt liv. Allerede da er det mye å tenke på.

For meg er fremtiden veldig usikker. En dag kan jeg ende opp i rullestol, ute av stand til å gå. Takket være medisiner som finnes nå er det ikke sikkert det er slik jeg ender opp. Mest sannsynlig ender jeg opp uføre en dag, men slik som det er nå kan jeg leve livet mitt en god stund til fremover. Jeg må kanskje ta hensyn når det kommer til utdannelse og yrkesvalg, men jeg trenger virkelig ikke å bekymre meg for å stifte en familie en dag.

Jeg planlegger å få skrevet en bok en eller annen gang. Alle disse tankene jeg skriver lagrer jeg, for noe som kanskje en dag blir mulig å få publisert. En dag har jeg også lyst til å starte mitt eget firma. Planen hva det skal gå ut på er enda ikke helt klar, men i mellomtiden har jeg ønsker om å skrive frilans, kanskje tjene penger på å blogge og holde foredrag.

Det har tatt meg lang tid å forstå at fremtiden ikke er noe som kan planlegges, om du er syk eller frisk. Uansett hvor mye du har planlagt hva som skal skje, skjer livet og du må finne en ny måte å få ting til å fungere. Fremtiden skremmer meg, for jeg aner virkelig ikke hva som er i vente. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke frykte rullestolen, og heller tenke på at jeg kan gjøre en god frontfigur for MS og alle verdiene mine. For uansett hva fremtiden min bringer, kan den ikke ta fra meg muligheten min til å stå for noe og ønske å fortelle om dette til alle.

Helvetesdagen

  • 04.05.2016, 13:37

Jeg vil bare si at de på barneavdelingen var helt fantastiske med meg, selv om jeg ikke har skrevet det lengre nede - og ikke ga så mye inntrykk om det.

15. juli 2014
Jeg var blitt innkalt til sykehuset på grunn av en tidligere MR. Bildene hadde vist noe, men de på sykehuset var ikke sikre på hva - eller om det i det hele tatt var noe. Derfor skulle jeg bli sendt inn i MR maskinen på nytt igjen, denne gangen med kontrastvæske, i tillegg til å ta ein spinalprøve for å være på sikre siden. Det skulle gå relativt kjapt, selv om jeg måtte droppe planene om morgendag som inneholdt VG listen i Bergen.

Kort tid etter jeg var kommet inn på sykehuset begynte en barnelege å fortelle meg hva jeg skulle gjennom i løpet av dagen. Jeg fikk flere bedøvelsesplasterer både på hendene og ryggen, i tillegg til en tablett som skulle berolige meg litt. Under prosessen kom jeg og barnelegen til en enighet at så sant det ikke var behov for det, skulle jeg slippe å ta spinalprøven etter som den er såpass vond og ubehagelig. 

Med skryt fra en mann på røntgenavdelingen for Arsenal-tskjorten min, klart å bli enda mer fjollete og litt sløv klarte MRen fort gå over. Det skulle egentlig bare tatt en halvtime, men i etterkant fikk jeg vite at jeg lå i maskinen i en hel time - mens jeg sov! Akkurat denne tiden på dagen klarer jeg ikke å huske helt klart. Jeg vet jeg var beruset av bedøvelsestabletten jeg hadde fått, og levde på en helt annen planet hvor jeg var hyper. Allikevel kan jeg huske ting som at jeg trengte hjelp med å få av øredobbene for jeg hadde glemt å tatt av alle før jeg gikk inn til MR og jeg tullet med å være en flyplass.

Det føltes som en evighet da jeg og foreldrene mine ble dratt inn på et rom. De hadde funnet noe på bildene, så spinalprøven måtte gjøres for å utelukke ulike ting. Jeg lå presset sammen i fosterstilling med en lege foran meg som holdt meg fast. Jeg mener det var mamma som satt foran meg og holdt meg i hånden mens jeg gråt over hva som skjedde med meg. Bak meg hadde jeg ikke peiling på hvor mange leger som var, men det føltes som mange. Smerten og ubehaget varte lenge, men jeg hørte hele tiden foreldrene mine og legene som skrøt av meg. Oppmuntret meg til å ligge rolig. Og plutselig var det overstått.

Så snart jeg var blitt løftet på den rette sengen begynte helvete. Jeg ble rullet inn på ett eget rom hvor en sykepleier satt med meg, mens mamma og pappa ble igjen for legen ville snakke med dem. "Det er noe alvorlig med meg, er det ikke?" spurte jeg henne. Hva hun visste vet jeg ikke, men hun nikket og sa at det virket slikt. At hun tenkte det var derfor de ville ha henne til å passe på meg. Jeg måtte ligge i ro i over en time uten å bevege meg på grunn av spinalprøven jeg nettopp hadde tatt, og hele tiden mens foreldrene mine ikke var der tenkte jeg de aller verste tanker.

Tiden sneglet seg avgårde da en lege kom inn. Han var dansk med indisk opphav så allerede da kan du forstå at det var vanskelig for meg å forstå hva han sa. Han stod ved siden av meg, rettet mot foreldrene mine som satt med enden av sykesengen. Sa mange uforståelige ord både med faglige begrep og språk. Allikevel, på måten han snakket på der han overså meg, forstod jeg at dette ikke var bra. Selv om foreldrene mine prøvde å holde masken, kunne jeg se på dem at de ikke likte hva de hørte. Da han forlot oss alene på rommet fikk jeg pappa til å forklare for meg hva legen nettopp hadde sagt, og kort tid etter dro vi hjem for å pakke overnattingsbaggen min som jeg trengte for ett sykehusopphold.

På flere måter var dette en helvetesdag. Hadde det vært to uker senere kunne ikke legen holdt igjen foreldrene mine og fortalt hva han trodde feilte meg. Bare to uker, så hadde de ikke lenger hatt krav på å vite hva som feilte meg. Men der hadde jeg lugget, totalt oversett av legen som fortalte meg at fremtiden min ikke kom til å bli slik jeg så for meg. Ikke én gang ofret han blikk eller ord til 15åringen som lå der og gråt. Og dette var bare starten på ett liv hvor jeg kom til å bli oversett av andre som ikke trodde jeg var i stand til å snakke for meg selv.

Jeg hadde fått diagnosen MS.

Vil du ansette meg?

  • 03.05.2016, 20:47

Selv om jeg skrev for bare noen uker siden at jeg søker jobb, har jeg bestemt meg for å skrive ett nytt slikt innlegg etter som jeg slettet det forrige og ikke fikk respons.

Dette er meg:
Jeg er en 17 år gammel jente, som blir 18 år siste dagen i juli måned. Dette kan bli oppfattes som en ulempe for arbeidsgivere, i og med at nesten på slutten av sommerjobb-perioden jeg blir myndig. Allikevel vil jeg påstå selv at jeg er en veldig oppgående person, som er veldig flink til å gjøre ting når jeg får vite noe konkret. Spør du lærerene mine er jeg kanskje dårlig til å levere inn ting, men når det er ting som betyr noe er jeg veldig flink. Selv synes jeg det er bortkastet å vurdere ting etter karakter, men heller etter fornøyelse og den faktiske servicen/produksjonen. Ikke om du har klart å få med nok fagbegrep, som kunder kanskje ikke ville forstått.

I fritiden min spiller jeg i Førre Musikkorps, noe som jeg har gjort siden jeg var 9 år gammel. I tillegg har jeg spilt i over ett år i Tysvær Brass, men for øyeblikket har jeg en friperiode der for å bruke tiden min på viktigere ting som skole.

Jeg kunne fortalt veldig mye om meg selv, ting som kan tolkes overfladisk og helt likt som andre. Men forskjellen er at jeg sier ikke at jeg er lærevillig og lettlært bare for å få en jobb. Jeg sier ikke at jeg fungerer godt på egenhånd og i grupper, uten å mene dette. Jeg er en person som kanskje ler litt for mye, konstant har ett smil om munnen (uansett hvor drit noe er og hvor lite jeg liker det), jeg tar ikke meg selv for høytidlig, og jeg er imøtekommende. Det er ikke uten grunn jeg har hørt fra jeg var liten hvor flink og hjelpsom jeg er. For meg er det viktig å stå frem med hva som betyr noe for meg, støtte opp under dem som trenger det og jeg elsker å ta ansvar. Derfor kan jeg også beskriver som en ledertype.

Dette har jeg å by på:
Grunnskolen var gjennomført med 4,2 i snitt, noe som er over normalen - og jeg klarte å få det til syk. Selv om snittet mitt er lavere på videregående, så kan jeg allikevel støtte det opp med at jeg allerede har sagt jeg er lettlært. Skal jeg sitte i ett rom i flere timer og høre på noen snakke om faglige området, er det vanskelig for meg. Jeg er mer en person som liker å gjøre, og det er slikt jeg scorer høyt.

At jeg har MS kan virke som en årsak for å ikke ansette meg. Tro meg, jeg kan virkelig forstå det for noen som ikke vet hvordan jeg faktisk har det! Men allikevel kan jeg gi fordeler; en normal person må være syk i over 14 dager for at firmaet skal få sykepenger, hos meg er det allerede på dag én. Det finnes så utrolig mange slike ordninger, at du kan nesten tjene på å ha meg.

Nå går jeg på mitt 2. år på Vardafjell videregående, hvor jeg går på yrkeslinjen Medier & kommunikasjon. Jeg har ett offisielt år igjen, men jeg har også ett år hvor jeg må ta opp fag jeg enda ikke har fått gjennomført. Etter det er jeg for øyeblikket helt blank om hva jeg ønsker å gjøre, men jeg vet jeg vil ha erfaringer for å finne hva jeg virkelig vil.

Siden januar 2013 har jeg vært med og skrevet for ungdomsredaksjonen i Haugesundsavis, som en del av pensum på skolen har jeg i år etablert og driftet en bedrift og jeg har mange verv som elevråd, hjelpeleder, trivselsleder og tillitsvalgt.

Hvorfor ansette meg:
Jeg har lyst å jobbe. Jeg ønsker å tjene mine egne penger og jeg vil føle at jeg er en del av ett team som får jobben til å gå rundt. For meg er det viktig å skape erfaringer i livet, og jeg vil påstå at å ha en jobb hjelper. Da får jeg en mulighet for å se hvordan ting kan bli i fremtiden.

Har det seg slik at du tilfeldigvis har en ledig stilling på Haugalandet ett sted, og finner meg interessant hadde jeg satt pris på å bli kontaktet på tanya@haugnett.no. Jeg er villig til å gjøre det aller meste.

God start på uken

  • 02.05.2016, 19:51

Dag én denne uken er gjennomført - en og en halv dag igjen på skolen denne uken. Ikke det værste å starte uken med en slik påminnelse! I tillegg fikk vi utdelt timeplan for neste uke når klassen min skal til Oslo. Føler jeg kommer til å leve drømmeuken i storbyen med masse spennende og medierelatert opplegg, før vi kommer hjem igjen til fredagen og fare for å komme opp i eksamen. Med godbiter i vente som å sitte i publikum hos Brille, besøke Stortinget og fotoworkshop med en dokumentarfotograf, kommer denne uken til å gå utrolig fort.

Andre kjekke ting som har gitt meg en veldig god start på uken er å finne ut at jeg ikke har to måneder med skole igjen for i år, og vi har fått litt av NM stykket som blir spesialskrevet til Førre Musikkorps!

Om meg

Tanya S. Johnsen

18 år gammel jente med MS som blogger om livet sitt.

Søk i bloggen

Kategorier


Arkiv



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no