Tanya S. Johnsen

Lekne dager i photoshop

  • Skrevet: 29.04.2016
  • Klokken: 21:38
  • Kategori: Hverdagen

På utkikk etter noe nytt å gjøre - gitt opp det siste bildet jeg maler (klarer ikke å bli fornøyd), bestemte jeg meg i går for å prøve å lære meg selv en ny "teknikk" med skrift i photoshop. På disse to årene jeg har gått på media kan jeg ikke skryte på meg at jeg er så flink til å se på youtube videoer for å lære nye ting, men i går gjorde jeg det. Resultatet var at jeg lærte meg å lage "gjennomsiktig" skrift.

Over kan du se resultat av å leke meg litt med med det og røyk effekter jeg har lastet ned for en god stund siden. Hva tenker dere om at jeg deler ting jeg lager?

  • Skrevet: 29.04.2016
  • Klokken: 21:38
  • Kategori: Hverdagen
  • Kommentarer: 3

Øving på teorien

  • Skrevet: 26.04.2016
  • Klokken: 20:14
  • Kategori: Hverdagen

I dag hadde jeg min andre kjøretime, og med hjelp av den gode nyheten at jeg nesten allerede er ferdig med trinn 2, har jeg nå blitt motivert til å øve på teorien! Planen min er å ta den så fort som mulig for å få den ut av hodet, for å fokusere helt og holdent på kjøringen og få den ferdig til bursdagen min. Jeg har bestemt meg for å holde datoene for både teori og oppkjøring hemmelig, frem til de er tatt, for å spare meg for ydmykelsen om det skulle hende jeg strøk. Sett alt for mange som har fortalt alle, og ender opp flau og dum da de ikke får det til.

Én ting er sikkert - jeg skal ta teorien før juli måned starter! Så kryss fingrene for meg!

  • Skrevet: 26.04.2016
  • Klokken: 20:14
  • Kategori: Hverdagen
  • Kommentarer: 0

Jeg beklager

Dette innlegget ble skrevet på grunn av denne "artikkelen". 

Jeg beklager for at jeg kommer fra en lykkelig familie. Jeg beklager for at vi består av en mamma, en pappa, to brødre og meg som lillesøster. Jeg beklager virkelig for at vi er sjeldne. Og jeg beklager for at jeg ikke beklager for at vi har det fint sammen. At vi lever i ett hus sammen, spiser innimellom middag sammen, krangler, har interne vitser osv. Jeg beklager til deg som ikke kan godta at familier som oss finnes, og skal bli satt pris på. Bare fordi vi er vanlig.

Enkelte blir provosert av å farsdag, morsdag, plakater som viser en lykkelig familie slik som min. Da skal jeg si deg at jeg blir like provosert på deg! Bare fordi din familie ikke er slik som min, betyr det ikke at våres familie ikke kan vises frem. Nei, ikke alle har en mamma, en pappa eller foreldre. Men jeg er så heldig at jeg har begge deler. Hvorfor er det greit for andre at familier med to mammaer, to fedre osv skal vises frem, men ikke min?

Tro meg, jeg synes det er en god ting at vi har kommet så langt i samfunnet nå at det er lov å ha annerledes familier enn før. Jeg er spesielt glad for at vi i Norge er kommet så langt, at vi ikke ønsker å spytte på folk som er annerledes. Jeg bare håper inderlig at vi kommer enda lengre at faktisk gammeldagse familier også er godkjent nå.

Men om det er så vanskelig for dere andre at vi feirer farsdag for de som er så heldig å ha en mannlig rolle i sitt liv (trenger ikke nødvendigvis å være en far!), da synes jeg vi skal droppe dager som valentinsdagen. Venninnen min har dessverre ikke en kjæreste, og har ikke hatt det på en stund, så for henne er det en dag som ikke burde eksistert. Det er bare en påminnelse om hva hun ikke har.

Jeg beklager for at jeg kommer fra en fantastisk familie som består av mamma, pappa, de to storebrødrene mine og meg. Jeg beklager for at i disse moderne tider har folk glemt at familie ikke nødvendigvis er som min, men noen som bor sammen - og har det fint i felleskap. Jeg godtar din, om jeg leser om det i avisen, på plakater eller bare ser dere. Så vær så snill å godta min.

Tusen takk!

  • Skrevet: 24.04.2016
  • Klokken: 21:03
  • Kategori: Blogg

Skriving er noe som er en stor del av meg, etter som jeg alltid har likt å uttrykke meg og si min mening. Det at så mange i det siste har valgt å trykke seg inn på bloggen min, lese hva jeg skriver og gi meg tilbakemeldinger. En vanvittig kjekk og god følelse! Jeg blir så takknemlig for det, og vet ikke hvordan jeg skal få det forklart. så takk til dere - dere gjør dagene mine bedre!

I neste uke har jeg veldig mye på programmet (ting som må bli gjort), men jeg skal prøve så godt jeg kan å få skrevet noen litt skikkelige innlegg da også. I mellomtiden håper jeg dere tar dere tid til å dele bloggen min med venner og betjente!

  • Skrevet: 24.04.2016
  • Klokken: 21:03
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 4

Venner og omgangskrets

Selv om jeg alltid er ærlig med folk som spør meg, føler jeg at jeg syter når jeg sier at jeg aldri er med folk på fritiden. Bortsett fra kjæresten min. Jeg opplever det som ett skrik etter oppmerksomhet, og det er nok derfor jeg hater spørsmål om venner og om jeg er med andre. For sannheten er at jeg har en familie og kjæreste som betyr veldig mye for meg, og ellers møter jeg folk bare på korpsøvelser og skoletiden.

På den korte tiden jeg følte meg som en ungdom opplevde jeg å være selvsentrert og i min lille boble. Selv vil jeg påstå at jeg var en god og støttende venn, men jeg visste ikke hvordan det var å ha særlig problemer. Da mener jeg bortsett fra problemer som hvordan jeg kunne fortelle en gutt om følelsene mine. Jeg var akkurat som alle andre - overbevist om at det ikke fantes en annen virkelighet enn den jeg levde sammen med venninnene mine. Det var perfekt.

Vi var 16 år, begynte på videregående og ett nytt kapittel startet. Det som tidligere hadde vært en stor vennegjeng minsket litt etter litt, og jeg vet ikke om det er noe igjen av den lengre. Sykdommen min kan ikke holdes ansvarlig for å ødelegge vennskapene, selv om jeg innimellom velger å påstå det. Det kan like så godt være det faktum at vi begynte på videregående og fant nye folk. På grunn av min egen redsel for å være sårbar ovenfor å miste flere venner holdt jeg avstand fra folk da jeg begynte på ny skole. Og den redselen har fulgt meg siden.

Helsen min gjør at jeg ikke orker å gå på kjøpesenter hver dag, sitte i en kinosal eller andre ting. Noen vil kanskje si at jeg ikke har ett sosialt liv, og det kan godt hende de har rett. Men de vet ikke om alle de fantastiske personene som hver dag støtter meg, selv om jeg ikke orker å være med dem. Jeg har kanskje ikke en like stor vennekrets som jeg hadde før i tiden, men de personene jeg har rundt meg nå gjør opp for det.

Før trodde jeg det spilte en rolle om hvor mange venner du hadde, men i senere tider har jeg lært kvalitet fremfor kvantitet. Det spiller ingen rolle om hvor mange venner du har om du føler deg ensom med dem, men heller hvordan hver enkelt setter pris på å ha deg i livet sitt.

"Nå MÅ du stå opp!"

Mamma, pappa, jeg beklager for at dere sliter dere halvt i hjel, og innimellom kommer for sent på jobb for å vekke meg. Dessverre tror jeg ikke det finnes håp, så dere får tenke på Tornerose som var en vakker prinsesse - hun sov i 100 år!

Minimum 3 alarmer, foreldre som både brøler, kommer inn på rommet mitt og ringer meg flere ganger i løpet av "morgningen". Dette er normalt for meg mellom klokken 06.30-11.00. Den mest ekstreme tiden er frem til skolen begynner 08.05, og da roer det seg gradvis ned etter som foreldrene mine gir opp forsøket om å få meg opp og på skolen. På det aller verste, når det er noe jeg skal, har jeg opp til 15 alarmer på relativt kort tid. Dette er dager hvor jeg ska på sykehuset, har prøver eller andre ting som jeg må (mer enn normalt) være til stede for.

Jeg lider av fatigue. Kroppen min er konstant tappet for energi og er utmattet. Det påvirker det sosiale livet mitt på så ufattelig mange måter jeg mener det ikke er ok på. Hadde jeg ihvertfall blitt litt opplagt etter å ha sovet en time og to på sofaen, hadde det ikke vært gale, men det gjør heller kroppen min verre. Naiv legger jeg meg for å sove en kort tid før jeg skal på noe som jeg vet krever energi, og våkner opp uten krefter i armer og ben. Sover jeg ikke, klarer jeg ikke å følge med på hva som skjer rundt meg. Jeg lever i en ond sirkel jeg virkelig ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut av.

Hver dag må jeg ta utallige valg. Skal jeg være engasjert i skoledagen for å bli så sliten at jeg må gå hjem, eller prøve å være nøytral for å holde ut lengst mulig? Et utdannelsen min viktigere enn fritiden og leve sosialt? For hvis jeg skal orke å være med folk etter skoletid må jeg nesten droppe å være på skolen. Skal jeg dusje og sminke meg for å se presentabel, eller droppe dette for å spare energien til jeg er på skolen? Jeg velger og prioriterer som oftest feil, for bare å ta disse valgene tar energi. Derfor lar jeg litt for ofte andre ta valgene for meg. Er jeg på kafé lar jeg mamma velge ut mat og drikke - begynner jeg å lese menyen for å bestemme meg for hva jeg ønsker, tar det så mye energi at vi blir sittende der ett kvarter mer enn nødvendig, og jeg orker ikke å gjøre noe på en god stund etterpå.

Fatiguen min krever så mye av meg at jeg alltid velger det jeg vet er kjekkest og minst slitsomt (minst slitsomt er vinner i 90% av tilfellene). Altså blir valget lett å bli hjemme for å se film med foreldrene mine, istedenfor å gå ut på fest med venner.

Undersøkelse

Hadde satt pris på om flest mulig tar seg tid til å svare på denne korte undersøkelsen for å hjelpe meg å forbedre innholdet mitt. Du kan svare direkte i innlegget, og jeg hadde satt pris på respons. På forhånd takk!

  • Skrevet: 22.04.2016
  • Klokken: 17:41
  • Kategori: Markedsføring
  • Kommentarer: 0

Mange baller i luften på én gang

  • Skrevet: 21.04.2016
  • Klokken: 15:00
  • Kategori: Hverdagen

For bare noen dager siden kunne jeg klage på at det ikke var noe som skjedde, og at jeg ikke hadde noe bedre å gjøre på enn å se på serier. Hele dagen. På en måte kan du si jeg var ute å kjørte med den meningen der, men det var slik jeg følte det. Det var ikke noe som hadde fått interessen min. Nå i dag vil jeg heller si at jeg vet ikke når jeg skal få tid til å slappe av med tv-serier, etter som det er mye som skal gjøres.

Om ikke alt for lenge tar jeg turen til Sandnes for å treffe en mann med parkinson som jobber med grafisk design. Det er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å jobbe med senere i livet, så det var kjempekjekt at han var villig til å la meg og naboen min komme for å snakke med han. Allerede har jeg flere ganger vært på nippet til å starte min egen nettbutikk, helt til jeg finner ut at jeg kanskje ikke har planlagt nok - og jeg foresten ikke er blitt 18 endå, som ofte er ett krav. Plutselig blir jeg så giret av å se hva han holder på med at jeg bestemmer meg for å jukse med alderen min, og si jeg er født i 1997? Hvis du kjente at det knyttet seg innvendig hos deg, så bare slapp av - jeg er kanskje blond utvendig, men jeg er ikke dum!

Noe annet som virkelig har gitt meg positiv energi var en telefonsamtale jeg hadde i går. Håper dette ikke var hemmelighetsstemplet, for jeg klarer virkelig ikke å holde inne gleden min. Jeg har nemlig blitt spurt om å skrive noen blogginnlegg for et magasin om unge med MS, noe som jeg synes var en kjempekjekk oppgave. For en jente fra ett lite sted som Førre er det stort å bli spurt om å gjøre noe slikt, og jeg kommer til å jobbe virkelig med å få ett godt resultat. Her skal det ikke bli noen raske tekster som ikke er lest gjennom før de sendes inn!

Markedsføringsprosjektet mitt blir ikke som planlagt, så selv om jeg kommer til å levere inn andre ting til lærerene mine, har jeg fortsatt tenkt til å gjennomføre det. Det vil si at jeg kommer til å jobbe med å lage en reklamevideo osv så fort jeg har muligheten til det. På ganske kort tid har jeg 4 videoer nå som må lages, og da skal jeg prøve å prioritere dem i rett rekkefølge. Det kommer ikke til å bli lett, men jeg tror jeg må prøve å holde meg selv hardt i skinnet.

Må nesten stille meg selv ett spørsmål - hvem trenger søvn? I dette øyeblikket har jeg så mange ting jeg ønsker og må gjøre, at det nesten frister å nedprioritere slike ting.

  • Skrevet: 21.04.2016
  • Klokken: 15:00
  • Kategori: Hverdagen
  • Kommentarer: 0

Markedsføringsprosjekt

Hvis du har vært innom bloggen min det siste døgnet har du kanskje merket at alle innleggene mine er slettet, og det samme på facebook-siden min. Da jeg varslet om dette var jeg også litt uklar i hva som faktisk skal skje, og tenker nå å forklare nærmere hva jeg planlegger. Satser på at jeg også kan få hjelp av dere lesere i prosjektet mitt, for å teste litt teori i praksis i tillegg som jeg tror det kan hjelpe på karakteren min.

Hvordan kan jeg bli kjent?
Vil anta at "arbeidstittelen" min forteller det meste, og det prosjektet mitt skal handle om - å markedsføre meg selv som en blogger. Altså bruke forskjellige metoder som facebook, snapchat og egentlig det meste som kommer opp. Foreløpig har jeg funnet på 3 ting jeg selv skal lage som jeg da vil få karakter på, men i tillegg har jeg mål om å gå enda lengre med dette - komme i kontakt med skikkelig media også!

Bloggen min kommer til å fungere som tidligere; jeg kommer til å skrive innlegg om livet mitt med MS. Kommer ikke til å legge skjul på noe, ta for meg viktige temaer som skole, vennskap, kjærlighet osv. Om der er noe dere ønsker jeg skal skrive om så er det bare til å kommentere dette innlegget, så skal jeg ta det med!

Markedsføring:
I dette prosjektet har jeg mulighet for å få 3 ulike karakterer, og vi står helt fritt med hvordan vi vil markedsføre, men det bør ha en rød trå. Sykdommen min har jeg planlagt skal være min røde tråd gjennom en reklamevideo, plakater/postere og en artikkel om jeg har tid til det. Dette kommer til å være en spennende, og virkelig utfordrende oppgave! Ikke bare har jeg tenkt å overbevise lærerne mine, men også dere som klikker inn på bloggen min og meg selv.

Selv om jeg kommer til å jobbe masse med å få dette til, kommer jeg også til å trenge all hjelpen jeg kan få fra dere. Delinger og tilbakemeldinger er ting jeg hadde satt veldig pris på, for selv om jeg bruker dette til mitt skoleprosjekt er det fortsatt utrolig viktig for meg å formidle mine budskap!

  • Skrevet: 20.04.2016
  • Klokken: 19:42
  • Kategori: Markedsføring
  • Kommentarer: 0
hits