En overveldende følelse

  • 28.03.2017, 16:25



Da jeg sendte inn kronikken min håpte jeg at jeg hadde fått til at den skulle være litt sterk, men mest av alt at folk kunne kjenne seg igjen eller å forstå situasjonen min. Jeg håpte noen skulle ta seg tid til å lese den, og kanskje få noen tilbakemeldinger på at jeg skriver bra, men jeg så ikke for meg at i nåværende situasjon har den nærmere 300 delinger og jeg har ikke telling på hvor mange gode tilbakemeldinger jeg har fått både på meg som person og vordan jeg har håndtert ting, samt skrivingen min.

Det er ingen hemmelighet at er det noe jeg elsker så er det å skrive og ha muligheten til å uttrykke meg, derfor må jeg også si at da jeg våknet etter hvilen min i dag og fant en melding fra naboen min hvor jeg kunne melde meg opp på gratis skrivekurs for å bli frilans magasinjournalist var jeg overlykkelig. Det er faktisk en ting jeg har tenkt på etter som hver gang noen har spurt meg om jeg ønsker å bli journalist har jeg svart "ikke egentlig, jeg vil kunne være merkbar i teksten". Og vell det har slått meg at de som skriver i magasiner, men det er jo overhode ikke mulig for meg som bare er meg og ikke aner hvordan jeg skal få til å selge videre tekster jeg skriver. Derfor har det vell i grunn bare blitt lagt langt bak i hjernen ett sted som jeg ikke skulle titte mer på.

Men da naboen min sendte i dag link hvor jeg kunne melde meg på ett skrivekurs, da fant jeg ut at jaggumeg skulle jeg gjøre det. Så får vi se da om at jeg en dag blir å finne i ett magasin, en nettside eller i avis om noe som ikke omhandler MSen min. For selv om jeg elsker å dele den biten av meg selv hadde det også vært så utrolig spennende å få gjort noe helt annet. For jeg har veldig mange tanker i hodet, tanker jeg gjerne kunne delt på en større platform enn min egen blogg.

Så vil jeg også avslutte dagens innlegg med å takke for alle som klikket seg inn på bloggen min, og folk som har sendt seg sin sykdommshistorie! Begge deler inspirerer meg på to vidt forskjellige måter, og det setter jeg virkelig pris på.

Kronikk ung med MS

Kronikke

  • 27.03.2017, 15:50



Da jeg var i Spania nevnte jeg i ett innlegg om at jeg var blitt kontaktet i forbindelse med å skrive en kronikk om det å være ung med MS. I dag ble kronikken min samt mange andre sitt publisert, i tillegg til jeg tror (forstod det ihvertfall slikt) at dette er i samarbeid med dagbladet hvor du i dag kan kjøpe papirutgave med alt stoffet i. Jeg er usikker på om det er i den skikkelige avisen, eller som en ekstra "brosjyre", men det tror jeg er null problem å finne ut av om du skulle ønske å kjøpe deg den.

Jeg er virkelig takknemlig å få slike muligheter å skrive etter som jeg som oftest får så mange gode tilbakemeldinger, samtidig som jeg føler jeg er med på å gjøre folk oppmerksom på det med MS, ha en usynlig sykdom og være ung med en slik diagnose. Alle de tingene jeg synes er veldig viktig for meg å formidle.

Med tanke på hva denne kampanjen skal informere om er det også veldig viktig for meg å informere dere, for den skal være mer enn MS, for det er fokus på hele hjernen og nervesystemet. Direkte link til kronikken min finner du her, og alt annet finner du på http://www.altomdinhelse.no

Vi tok med pokalen hjem

  • 20.03.2017, 13:58

Korps er gøy, og det er noe jeg liker å gjøre. Førre Musikkorps er ett korps jeg er utrolig stolt over å si at jeg har spilt i i 10 år. Vi har ett samhold som er fantastisk som gjør at vi får til fantastiske ting - som å være blant landets beste skolekorps innen Brass. I går var vi i RM og vi klarte å få med oss pokalen med 2. plass, 1. divisjon inngravert på. I år ble vi ikke best i Rogaland, men det gjør meg ingenting. For til en forandring konkurrerte vi også om å være best på Haugalandet, og det ble vi. Med 3 poeng over det neste korpset som hører til på Karmøy.

Jeg har lyst å skryte over hver enkelt av musikantene i korpset og få det forstått for alle hvorfor hver og en av dem var viktige for oss i går, og få frem hvorfor vi ikke kunne greid oss foruten en av dem, men det skal jeg ikke for da blir dette innlegget veldig langt. Istedenfor vil jeg skryte og si at korpsnivået vi har begynt å få i Rogaland er ekstremt, og som forhåpentligvis gir korpsene i Hordaland en utfordring i NM.

I løpet av helgen gjorde korpsene på Haugaland en fantastisk jobb. Jeg har ikke telt hvor mange korps som var i aksjon, men det jeg vet var at det var 3 ulike korps som vant i sin divisjon - 2 i brass og 1 i janitsjar, i tillegg til mange andre gode plasseringer korpsene her stod for. Det var til og med 2 korps fra Karmøy som i år deltok i 1. divisjon i tillegg til oss mot stavanger korpsene.

I år tok vi i Førre Musikkorps, Sevland Skolekorps, Torvastad skolekorps, Åkra skolekorps og Solvang & Skåredalen skolekorps pokalen med seg hjem, og derfor vil jeg også si at korps er kult. For haugalendingene hadde 3 av 7 førsteplasser. 

Det er bare ekkelt og provoserende

  • 10.03.2017, 15:22



De siste dagene har medias søkelys vært russelåtene med tekster som omhandler skjenking av mindreårige, voldtekt og sex. Det sies at folk bare leser for mye i setningene og det er egentlig ikke det som blir sunget, men om så mange tolker det slikt - er det ikke noe sannhet i det da? Jeg er russ i år, og har egentlig aldri vist min interesse for russelåtene som kommer hvert år. Ikke i år en gang har jeg hørt noen på eget initiativ, og det føles nesten like greit over hvilket budskap mange har.

Det er spesielt den ene russelåten som har fått fokus som sier "er du 13 er du med" og jeg kjenner jeg bare blir kvalm av den linjen. Jeg kjenner flere 13 åringer og jeg takler ikke tanken på at de skulle bli skjenket for så å ha sex ufrivillig. Eller sex generelt. De er under den seksuellelavalderen i Norge, noe som gjør at å ta tekstene bokstavelig blir å bryte loven.

Tydeligvis skal slike tekster holdt på i flere år, men betyr det ikke at det er på tide at noen vokser opp og har en bedre tekst? Ja, tekstene skal være kule og skape stemning, men stemning - ikke voldtekt. Som russ er jeg flau over at nettopp slike ting vi bli assosiert med. Spesielt med tanke på hvor mange som blir voldtatt på landstreff og andre steder hvor russen samles for fest.

Så dere som skriver disse låtene, dere som stolt viser frem den fantastiske sangen dere har fått: Har du tenkt å en gang få deg en familie? Om du en dag får en datter, synes du tanken om at hun blir voldtatt er greit? Synes du denne seksualiseringen av unger er greit? Om 20 år - kommer du fortsatt til å være stolt over at festens høydepunkt var en sang som sa "nei er ja, voldtekt = sex når man har lyst"? For om svaret er ja, da synes jeg du bør skamme deg, for jeg skammer meg over deg.

Hjemme igjen

  • 09.03.2017, 20:57



Tankene mine har vært ett helt annet sted en bloggen siden den forrige posten min her. De siste dagene mine i Spania fokuserte jeg på å få mest mulig ut av dagene hvor jeg slappet av og prøvde å få siste rest av sol. Da jeg kom hjem har hodet mitt også vært ett helt annet sted enn hvor det burde være. Det har resultert at fra min side på øvelsene har det ikke vært det beste hvor jeg har kommet inn på feil sted, spilt feil toner osv osv, selv om jeg egentlig kan de tingene.

Fant også ut at jeg kunne fortelle dere noe spennende jeg skal få være med på. MS forbundet kontaktet meg i ferien om jeg var interessert i å skrive en kronikk til en nettside om det å være ung med MS. Tankene mine har vært en del på dette ihvertfall, for jeg føler at teksten min bør være veldig god, og bruker faktisk enda mer tid enn jeg gjør på de innleggene mine her som jeg kaller for "skikkelige". Har kommet nesten 400 ord på vei, så håper virkelig den blir bra, og jeg føler meg ferdig med den før 22. mars som er deadline. Kommer til å dele mer om dette etter hvert.

Håper alle har en riktig fin torsdagskveld!

Snikfotografering i Alicante

  • 04.03.2017, 13:32







Tenkte jeg kunne dele ett par bilder av snikfotografering jeg har tatt på de to turene vi har hatt i Alicante som jeg har vært veldig fornøyd med.
Hva synes du om bildene?

Marked

  • 02.03.2017, 18:47



Endelig var det torsdag - og ett av de tingene vi alltid må gjøre når vi først er her fant sted, nemlig det ukentlige markedet. Da vi landet for en uke siden kjørte vi forbi akkurat til å se at de holdt på å pakke sammen, og derfor benyttet vi tiden til å dra tidlig i dag for å være sikker på at vi fikk sett alt og kjøpe det vi trengte.

I tillegg til en del frukt klarte jeg også å ende opp med en ny veske, og må si det var morsomt når selgerene er så ivrig etter å selge veskene sine til oss at de pruter på eget initiativ. Vesken jeg endte opp med ville selgeren opprinnelig ha 20 euro for, men etter flere forslag gikk jeg for 10 euro. Selv om jeg syntes den var veldig fin var jeg ikke helt overbevist med en gang, og ble det ikke før jeg fant ut at en 700 sider lang bok kunne få plass i den. Bokhjertet mitt er lykkelig for en veske er ikke god om den ikke kan ta med seg en bok to!

Ønsker alle en riktig fin torsdagskveld!

Årets første bad!

  • 01.03.2017, 20:30

Må nok skuffe å si at dette var årets første tådypp, og det nærmer seg ikke tid for at jeg skal ha årets første bad, om det i det hele tatt kommer. For bortsett fra syden med fine strender og gjennomsiktig vann, er jeg ikke den som springer uti først. Om det hjelper så har jeg fått årets første røde ansikt - etter flere timer ute og gått i mot solen lenge, har jeg klart å bli tilnærmet en menneskelig tomat. Får bare satse på at brunfargen gjemmer seg bak det, for det hadde jeg virkelig satt pris på.



Etter som vi gikk fra stranden og helt til senteret her i Gran Alacant (som er noen km å gå) feiret jeg meg selv med å få en svart vanlig kulepenn, og jordbær. Har fått ett mystisk utslett på hånden, og etter som jeg har spist over halve pakken allerede får vi vell bare se om det er jordbær som er synderen? Om det ikke er blitt verre i morgen skal jeg feire med å kjøpe jordbær på markedet. Jordbær er livet.

Om meg

Tanya S. Johnsen

18 år gammel jente med MS som blogger om livet sitt.

Søk i bloggen

Kategorier


Arkiv



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no