hits

tanya s. johnsen

2018 uflaksen fortsetter

  • Skrevet: 09.06.2018
  • Klokken: 16:40
  • Kategori: Blogg

Etter den siste eksamenen min føles det som jeg har gått under jorden. Jeg har snakket minimalt med folk, ikke gjort noe spesielt på sosiale medier, og jeg har vært helt stille her på bloggen. Jeg har virkelig bare trengt tid til å la ting synke inn hos meg. Og selv om det er fem dager siden nå, har jeg enda ikke fordøyd det skikkelig, og det hele er rett og slett vondt, og litt vanskelig å snakke om på en måte.

Jeg kan bare si det rett ut, rive plasteret av såret: Jeg får ikke studiekompetansen i år. Ikke for jeg strøyk på en eksamen, for de muntlige vet jeg ihvertfall jeg har bestått. Det er så idiotisk å si det, men jeg får ikke studiekompetansen for jeg hadde meldt meg opp til feil eksamen, noe jeg ikke visste før jeg gikk inn til sensor på den aller siste.

Vardafjell hadde ikke informert meg om at norsk muntlig var nødvendig for å få studiekompetanse, de hadde bare spesifisert til meg og sagt at jeg måtte huske å melde meg opp til skriftlig hovedmål og sidemål. Heldigvis ploppet det opp en beskjed på privatistweb da jeg meldte meg opp til skriftlig, som fortalte at for å få studiekompetanse er også norsk muntlig en nødvendighet. Derfor meldte jeg meg opp til ett fag som het "Norsk, muntlig". Det jeg ikke var klar over var de ulike fagkodene, og at det var to ulike eksamener jeg kunne ta. På hovedmål, sidemål og naturfag var det bare ett valg, og matten var spesifisert "Matte 2 P-Y", ergo en helt menneskelig feil og utrolig kjipt. Jeg fikk også vite at jeg var ikke den eneste som hadde gjort denne feilen den dagen.

Så nå sitter jeg her skuffet og irritert, som jeg har gjort i nesten en uke. Jeg hadde endelig bestemt meg for hva jeg ønsket å studere; Entreprenørskap og ha sosiale medier og digital markedsføring som valgfag det andre året. I ett desperat forsøk kontaktet jeg også BI for å høre om jeg kvalifiserer meg for en dispensasjon, men basert på hva som skjedde så tviler de på det. Jeg har alltid prøvd å se det positive i alt, men akkurat nå sliter jeg. 2018 har vært ett år med ekstremt mye uflaks for min del, og jeg hadde virkelig håpt at nå skulle ting endelig gå min vei..

Jeg må nok dessverre komme opp med en plan B.

  • Skrevet: 09.06.2018
  • Klokken: 16:40
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Eksamensupdate

  • Skrevet: 24.05.2018
  • Klokken: 18:45
  • Kategori: Blogg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne uken har sust forbi, og jeg har allerede hatt to eksamener - matte og sidemål. I dag ler jeg egentlig over hvor tragisk matten var. Det var ekstremt vanskelige spørsmål som jeg virkelig ikke skjønte noe av, og etter å vist oppgavene til folk har jeg ikke blitt klokere på dem. Heller har jeg fått flere til å riste på hodet og gi opp. Om jeg så hadde hatt mye bedre forberedelse til denne eksamenen tror jeg ikke det hadde hjulpet. Jeg ble virkelig tatt på sengen av oppgavene og spørsmålsstillingene. Per i dag er jeg bare glad om jeg består denne eksamenen, for tro meg - tvilen har vært der.

Heldigvis hadde jeg en mye bedre opplevelse under dagens eksamen som i mitt tilfelle var nynorsk. Det var ganske greie oppgaver, og jeg var positivt overrasket over min egen nynorsk. Er det ikke slik at kull blir til diamant under press? Uten ordbok klarte jeg å presse ut en tolkning av novelle på godt over 1000 ord, i tillegg til en kort analyse på 250 ord. Jeg har ikke praktisert nynorsk siden 10ende klasse, og jeg var heller ikke noe særlig god i det, så er storfornøyd med min egen prestasjon og vil påstå at i dag ble jeg en liten diamant.

Nå skal jeg slappe av resten av kvelden, før hovedmål i morgen!

  • Skrevet: 24.05.2018
  • Klokken: 18:45
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Korps & kos

  • Skrevet: 18.05.2018
  • Klokken: 20:58
  • Kategori: Blogg

Til tross for at jeg kjenner veldig godt i dag at jeg lever, er jeg utrolig fornøyd med gårsdagen og har mange ting å se tilbake til: Morgenposisjon, lastebil, barnetog, folketog, jeg var hos farmor, besteforeldrene til K og mormor og morfar. Alt i alt hadde jeg en veldig fin dag med et helt nydelig vær, god mat og alt som skjedde rundt meg gikk som smurt. Rulle forble i garasjen, og gangsperren i dag tar jeg derfor med ett veldig stort smil.

Må også si at jeg var så heldig at for en måned siden ca overtok jeg aspirantopplæringen (de som nettopp har begynt i korpset), og i år bestemte korpset for første gang at aspirantene skulle få delta med spilling på 17. mai, og de fikk derfor spilt to sanger på skoleplassen. Jeg storkoste meg da jeg fikk stå foran dem og se hvor godt de trives, og hvor stolte de var med å få vist seg frem. Det er nesten litt trist at jeg ikke kan ha dem lengre enn til sommeren, for jeg kjente virkelig på en stolthet ovenfor dem i går når jeg så hvor godt de gjorde det. 

Hvordan var din 17. mai?

  • Skrevet: 18.05.2018
  • Klokken: 20:58
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Litt positivitet i hverdagen

  • Skrevet: 16.05.2018
  • Klokken: 15:46
  • Kategori: Blogg

Etter den månedlige medisinen i dag kjenner jeg at det er utrolig godt å kunne dele en positiv nyhet igjen. I går hadde sykehuset ringt til meg, men jeg fikk det ikke med meg da, så i dag fikk jeg MS-sykepleieren til å sjekke MR-en jeg tok i forrige uke. Kort fortalt: MR-bildene var uforandret, og jeg kan derfor uten problemer fortsette på disse medisinene jeg har tatt de siste tre årene og føler meg veldig trygg på. Når det angår studien tviler jeg at jeg kvalifiserer meg nå, men så lenge jeg får Tysabri har jeg virkelig ingenting å klage på. Stamcelle lå tydeligvis ikke i kortene nå, og det tror jeg faktisk er like greit.

En annen positiv ting er at jeg har vært så utrolig motivert for å bestå eksamenen, at på 2 dager har jeg kommet meg gjennom 25% av det faglige stoffet, og planen er å få lurt inn enda mer lesing i kveld også slik at jeg kan feire 17. mai i morgen med god samvittighet.

Akkurat nå smiler verden, og jeg smiler tilbake, og slikt har jeg planer om å ha det fremover. 

  • Skrevet: 16.05.2018
  • Klokken: 15:46
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 3

Tidenes største skippertak

  • Skrevet: 14.05.2018
  • Klokken: 17:42
  • Kategori: Blogg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dere husker hvordan jeg var så klar for eksamen da jeg kom hjem fra Gran Canaria? Jeg var giret, glad og på vei til å gripe dagene og jobbe med norsk, matte og naturfag for alle pengene, eller hvordan det ordtaket går. Jeg søkte på mange linjer på både BI og UIS og var veldig sikker på at jeg virkelig ville og følte meg klar for å kunne studere til høsten om det var statsvitenskap, sosionom, eller en av de andre mange tingene jeg søkte på.

På ett tidspunkt er noe som skjer som kalles livet. Livet har for vane å endre på planer, gode som dårlige. I mitt tilfelle begynte jeg å få masse ulike symptomer og problemer i hverdagen min, selv om jeg tviholdt på at formen min var mye bedre og jeg prøvde å gå turer nesten daglig. Skrittelleren ble igjen bestevennen min og vi gikk over målstreken med over 10 000 skritt med jevnlig mellomrom. Men det ble også det eneste jeg fikk meg gjennom om dagene - følelsen å passere 10 000 skritt, og jeg gjorde nesten alt for det. En gang stod jeg og marsjerte på badet i en halvtime for jeg var såpass nærme at jeg ikke klarte å legge meg til å sove før det ble nok skritt.

Med helseutfordringene som stadig ble verre, gikk også tiden mye raskere. For plutselig var vi allerede kommet godt på vei inn i mai og jeg kikket på kalenderen og innså at det var under to uker til eksamen. Og studieplanen jeg hadde lagd meg? Vell jeg hadde jo kommet meg gjennom norsk VG1 boka. De fem andre bøkene jeg skulle gjennom spør du? Vell på fredag startet jeg tidenes største skippertak, og på 4 dager har jeg kommet meg gjennom hele naturfag VG1. Og i kveld når jeg kommer meg tilbake til Førre må jeg starte på den mest intense forberedelsesuken jeg noen gang kunne sett for meg.

På fredag gikk jeg litt i kjelleren da jeg oppdaget hvor kort tid jeg egentlig har på meg, og jeg lurte på hvilken idiot som satte seg opp til å jobbe når hun visste hun egentlig burde sitte med nesa så langt inn i bøkene som det var mulig.  Heldigvis har jeg en veldig sterk viljestyrke som sier at selv om dette virker uoverkommelig, skal jeg bevise for meg selv at det umulige er mulig. Jeg skal komme meg gjennom denne intense uken med forberedelse, før jeg skal inn i en uke med eksamener, ha fri i noen dager og så avslutte med den femte, og siste, eksamenen min i starten av juni. 

Skulle du være nysgjerrig har jeg matte 22. mai, sidemål 24. mai, hovedmål 25. mai, naturfag 28. mai og norsk muntlig 5. juni. Heldigvis vet jeg at når eksamenene er over kan jeg nyte livet med NM oppkjøring som avsluttes med at korpset skal sitte på scenen i Grieghallen i Bergen siste helg i juni. Jeg har drømt lenge å få sitte og spille på den scenen så er utrolig glad for at korpset fikk dispensasjon slik at jeg kunne bli med!

  • Skrevet: 14.05.2018
  • Klokken: 17:42
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Du har sparken!

  • Skrevet: 13.05.2018
  • Klokken: 12:58
  • Kategori: Blogg

Jeg vet ikke om jeg skal le til jeg gråter, eller gråte av fortvilelse for min egen humor. Uansett hvilken av delene så hadde jeg i det minste veldig moro i forrige uke da jeg fant ut at jeg skulle gi han som har kjørt rullestolen min siste årene på 17 mai, sparken. Det startet som en spøk om at jeg skulle sende han en varsel om permittering etter som jeg fant ut at i år gidder jeg ikke å en gang tenke på å ha rullestolen med meg i toget, og plutselig eskalerte det og jeg hadde skrevet en oppsigelse og attest. Og laget en logo....

Til tross for at jeg kjenner enda på en del utmattelse etter sykehusinnleggelsen, føler jeg meg egentlig i ganske god form igjen. De tingene jeg kjenner på er bare bagateller og jeg skal fint klare å skyve dem vekk for én dag. Eller kanskje to uker med tanke på at jeg skal ha eksamener uken etter 17. mai. Uansett har jeg bestemt meg for at jeg skal bruke positiv energi og fokusere på at 17. mai løypene er mer en overkommelig, og derfor skal ikke Rulle få lov til å forlate garasjen i år. Han har herved fått fri, og rullestol dytteren min? Som dere ser - han fikk sparken!

  • Skrevet: 13.05.2018
  • Klokken: 12:58
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 1

Greetings from Puerto Rico

  • Skrevet: 11.02.2018
  • Klokken: 20:28
  • Kategori: Blogg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God søndag! Håper alle har hatt en fin fastelaven og fått spist noen deilige boller i dag? Selv må jeg si at jeg ikke angrer på å velge bort bollene for varmen her nede, og uansett lagde jeg meg boller på torsdagskvelden så jeg fikk min dose da, og passet på at han jeg bor sammen med kunne få noe å kose seg med mens jeg er borte.

Dagen i går gikk veldig fort da mesteparten av dagen gikk bort til reise. Det var ikke nærmere 4 vi kom oss til leiligheten og hadde derfor bare tid til en kort tur i nærområdet, før vi spiste middag og bare slappet før vi sovnet som en stein. Analysen på klokken min viste at jeg sovnet ganske nøyaktig klokken 00.00, og sov i hele 9 og en halv time?! Noen var utslitt vil jeg tro.

Dagen i dag har bydd på mye mer heldigvis, hvor vi har gått en lang tur fra leilighetkomplekset, ned til Puerto Rico dalen og helt til Amadores stranden (?).  Skrittelleren min passerte derfor 10 000, noe jeg er veldig glad for og lenge siden det sist skjedde. Ellers har vi fått ligget litt i solen på terassen og bare lot varmen og d-vitaminen trenge inn i huden.

Nå skal jeg springe til middag, og deler muligens på formiddagen i morgen noen bilder jeg klarte å få tatt mens vi gikk tur! God kveld videre!

  • Skrevet: 11.02.2018
  • Klokken: 20:28
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Nå klarer jeg nesten ikke å vente mer!

  • Skrevet: 01.02.2018
  • Klokken: 17:16
  • Kategori: Blogg

Det er allerede februar, ikke at jeg skjønner hvor de 31 dagene i januar ble av (noen som er sikker på at det var 31 og ikke 13?) Helt siden juli har jeg gledet meg til nettopp februar, og for dem som har lest bloggen min fra dag én, vet at i februar drar jeg på "rehabiliteringstur". Ms-sykepleieren mener at jeg er en av dem som burde fått sydentur om vinteren på blå resept, men dessverre er ikke dette tilfelle og da må vi ta saken i egne hender.

Ikke denne lørdagen, men lørdag 10. februar sitter jeg derfor på flyet til Gran Canaria! Tidligere har jeg bare vært i Spania, men nå er det en spansk øy som står for tur, og etter å ha fulgt med på værmeldingene i hele januar ser jeg at denne gangen kommer det til å være varmere og bedre for meg, noe som er etterlengtet. Det har vært rundt 20 grader og sol de fleste dagene i januar, og det er også mulig at det kan bli enda varmere også på de to ukene jeg er der nede.

Jeg er ikke den som orker å ligge på stranden i hele dager, så jeg ser virkelig frem til å utforske hele øyen, noe som vi faktisk har tenkt til å få gjort. Vi har leid oss en bil i noen dager hvor vi har tenkt å ta oss rundtur på øyen, besøke Palmitos park og gå på, forhåpentligvis, mange turer opp i fjell og andre spennende steder. Ikke bare får jeg en sol og varme boozt jeg sårt trenger, men vi har også tenkt å sette rullestolen igjen i Norge, så bena skal virkelig få komme seg i aktivitet igjen før jeg kommer hjem og kan begynne med trening.

Har du vært på Gran Canaria? Og om ja, har du noe å anbefale?

  • Skrevet: 01.02.2018
  • Klokken: 17:16
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 1

Veldig blandet følelse

  • Skrevet: 31.01.2018
  • Klokken: 16:18
  • Kategori: Blogg

Ved en tilfeldighet i går oppdaget jeg at det hadde kommet inn ett svar fra Haukeland. Helt ærlig klarer jeg ikke å bestemme meg for hva jeg følte om det, for jeg er både lettet og skuffet på en gang. Jeg fulgte alle kriteriene utenom ett - de nye lesjonene mine i julen var ikke aktive eller kontrastladde og jeg trengte derfor ikke en kortisonbehandling for å stoppe aktiviteten. Ellers var jeg innenfor de andre kriteriene.

Heldigvis var det medisindag igjen i dag, og jeg fikk snakket med MS-sykepleieren min om svaret jeg hadde lest, og hun tok videre kontakt med nevrolog. Pr i dag skal jeg fortsette på Tysabri som jeg har gått på i snart 3 år, men de kommer til å ha en tettere oppfølgning på meg når det kommer til MR. Blir bare én lesjon aktiv, noen som er mulig, er det nok til at jeg må få kortison og derfor utfyller alle kriteriene til Haukeland.

Selv om jeg ble veldig skuffet over at jeg ikke fikk bli med i studien for nå, er jeg også lettet over at jeg får enda lengre tid på meg å fordøye en potensiell mulig stamcelle/lemtrada fremtid. Jeg får bare ta dette som ett tegn på at for nå var ikke dette min skjebne, men kanskje om noen måneder, noen år, eller om det skal være noe helt annet. MS forskningen er konstant i utvikling og bare i dag ble det annonsert en ny medisin på markedet som også er tilgjengelig for de som i svak grad har en annen type MS. Dette er altså den første medisinen for Primær progressiv MS.

  • Skrevet: 31.01.2018
  • Klokken: 16:18
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 10

Tilbake til rutinen

  • Skrevet: 15.01.2018
  • Klokken: 15:01
  • Kategori: Blogg

Etter et skikkelig feriemodus i forrige uke kjenner jeg meg veldig klar nå for å ta fatt på skole igjen. De fleste av skolebøkene mine ligger enda i Førre, men av de to jeg har i Stavanger har jeg nå satt opp en plan for gjennomføring. En liste med alle kapitlene slik at jeg får en fullstendig oversikt, og en liste med alle ukene fra nå frem til eksamen hvor jeg da skal plotte inn hva planen min for hver uke er. Klarer jeg mer enn hva jeg har satt opp for hver uke tror jeg det kan bli veldig bra, men jeg kan ihvertfall ikke gjøre mindre enn hva jeg ser for meg. Nesten som jeg angrer litt for at jeg ikke begynte å lese på norsk og naturfag allerede i desember, men gjort er gjort og nå må jeg betale for det med å jobbe hardere enn noen gang. Jeg er ihvertfall giret på å ta fatt på disse tingene igjen og bare få dem av veien, og egentlig skaffe meg en skikkelig hverdagsrutine igjen.

Tror egentlig jeg aldri sa noe om hvordan resultatet etter matten i november var? Om ikke var jeg utrolig glad og fornøyd da jeg gikk ut av eksamenslokalet. Egentlig skjønte jeg nesten ikke hvordan i alle dager jeg hadde klart å svare på så og si alt. Og at jeg ikke fikk noe om funksjoner, kapittelet jeg hoppet helt over i boken, forstår jeg fortsatt ikke, men jeg var overlykkelig. I januar fikk jeg karakteren tilbake og jeg må bare si at jeg er utrolig stolt og fornøyd med meg selv. Selv om det ikke var en toppkarakter var det det i mitt hodet. Jeg har ikke hatt skoleundervisning, bare gått litt fort gjennom ting med naboen min, fått hjelp av pappa og ellers har jeg klart alt på egenhånd. Og jeg vet også at innsatsen min på slutten ikke var så optimal for jeg stresset bare om at jeg ikke kom til å komme meg gjennom boka, noe jeg faktisk ikke gjorde heller. Så å få karakteren 4 er i mitt hodet helt fantastisk når målet mitt bare var å bestå.

Synes du det var godt å få tilbake en rutine etter nyttår?

  • Skrevet: 15.01.2018
  • Klokken: 15:01
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Denne ukens #02

  • Skrevet: 14.01.2018
  • Klokken: 17:25
  • Kategori: Blogg

Ukens motivasjon: Denne uken var det faktisk en stor motivasjon om at det ikke var noe jeg skulle gjøre. Høres sikkert veldig rart ut, men det har hjulpet meg å slappe av med å vite at det faktisk ikke er noe jeg har måtte gjøre.

Ukens kjiping: Nesten som jeg lurer på om jeg skal få inn ukens uhell(er) for jeg har to kjipinger å snakke om i dag. På onsdag var jeg og foreldrene mine i Stavanger, hvor jeg og pappa skulle plukke opp mamma etter hun hadde vært å gjort noe. Jeg føler egentlig ikke at dette skulle vært mulig, men i slutten på den første tunnelen, som bare er noen hundre meter fra leiligheten min, klarte bilen å ta kvelden. Clutchen sluttet å virke, og vi stod bom fast og lagde trafikkaos. Egentlig veldig flaut, og noe som bare måtte skje med oss.

Det andre skjedde faktisk i går etter jeg skrøt om ingen smerter og stor fremgang. Jeg var nemlig ute av leiligheten for første gang siden jeg kom meg til Stavanger for Kristoffer har jobbet og han ønsket ikke jeg skulle gå ut på egenhånd. Veldig god avgjørelse. For hvem klarte å falle inn i en vegg, strekke magen så navlen verket og slå lillefingeren så den er vond å bevege enda? Jo, det måtte så klart være meg. Derfor var det veldig godt å ha han med meg, og gjør at jeg ikke er så giret på å gå utenfor på egenhånd før stingene er borte.

Tror jeg snart må få meg ett kameracrew til å følge meg i hverdagen, for 2018 har vært veldig interessant og "dramatisk" til nå.

Ukens høydepunkt: Å kunne krysse av en ting på bucket-listen min som jeg egentlig ikke eksisterte på den. Jeg satt nemlig i bilen som var på en bergingsbil. Sykt rar følelse, litt ubehagelig, men og moro å kunne si at jeg har gjort det.

Ukens tanke: Jeg har tatt livet med ro og latt minimalt med ting oppta meg. Derfor har jeg ingen spesiell tanke denne uken og det var bare herlig.

Processed with VSCO with b5 preset

Ukens mest leste innlegg: Innlegget om at jeg tok en avgjørelse om hva jeg ønsker i forbindelse med medisiner. Det kan du lese her.

 

God søndagskveld!

// Instagram: @tanyasjohnsen // Facebook: tanyaablogg //

  • Skrevet: 14.01.2018
  • Klokken: 17:25
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 1

Livets late dager

  • Skrevet: 13.01.2018
  • Klokken: 17:29
  • Kategori: Blogg

De siste dagene har jeg bare levd livet på latsiden. Etter jeg kom meg til Stavanger igjen har jeg både lagt meg og stått opp på helt greie tidspunkt for å være uthvilt til alle døgnets tider. Og jeg må bare si det, det er fantastisk å ikke ønske å sove på dagtid. Da er det faktisk bedre å legge seg litt tidligere og stå opp litt senere.

Jeg har også kommet meg veldig godt etter operasjonen, og opplever minimalt med smerter. Eneste er at jeg må ta litt smertestillende før jeg legger meg for da har jeg gått hele dagen, men det er virkelig noe jeg klarer å leve med. Sårene har også begynt å klø, så tror det er ett godt tegn på at ting holder på å gro, men jeg kjenner jeg er veldig giret til å forhåpentligvis få dem fjernet på torsdag. Det skal egentlig gå 14 dager men etter som jeg opererte på en lørdag og jeg skal begynne å jobbe på fredag hvor jeg må stå oppreist i 6 timer hadde det vært greit å få dem bort først.

Faktisk har jeg gått en hel uke nå uten å sminke meg, og på en måte føles det herlig å slippe å ta på og fjerne sminken, selv om jeg alltid føler meg ett par hakk bedre med sminken på. Det er viktig å ta tid til å beundre seg selv uten masse som skjuler fregner, arr og andre urenheter. Liker å tro at i slike perioder som dette blir huden min mye sunnere og friskere igjen

Ønsker alle en riktig god lørdagskveld!

  • Skrevet: 13.01.2018
  • Klokken: 17:29
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 1

Nå er det bare til å krysse fingrene

  • Skrevet: 09.01.2018
  • Klokken: 21:25
  • Kategori: Blogg

Processed with VSCO with b5 preset

God tirsdag! I dag hadde jeg den etterlengtede praten min med nevrolog. Jeg måtte faktisk le da hun spurte hvordan det fikk med meg for hun hadde lest i papirene om operasjonen min i helgen. Det er godt å vite at selv om hun møter hundrevis av pasienter, tar hun seg tid til å lese alle papirene mine. Veldig betryggende.

Samtalen gikk veldig fort, og jeg merket hva ønsketenkningen var for meg. Derfor skal hun nå, så vidt jeg forstod det, sende hele pasientjournualen min videre til Haukeland for en skikkelig vurdering. Skulle jeg falle innenfor studien er det allikevel de som fikser disse tingene, og derfor er det veldig greit å få høre med dem  fra begynnelsen av. Hva ting ender på nå er derfor sykehuset i Bergen sitt valg, og vi har valgt å krysse fingrene for at jeg passer inn i studien.

Selv om jeg bestemte meg før helgen at jeg ønsket å være en del av forskning de nå holder på med, var det også veldig godt å få vite at jeg kan trekke meg selv etter maskinen har bestemt seg. Derfor om den skulle vise noe jeg virkelig ikke føler meg vell med, kan jeg heller droppe det.

Håper du krysser fingrene for at jeg får bli med i studien!

  • Skrevet: 09.01.2018
  • Klokken: 21:25
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 5

Denne ukens #01

  • Skrevet: 08.01.2018
  • Klokken: 12:47
  • Kategori: Blogg

Ukens motivasjon: Da jeg gjennopptok bloggingen var det veldig motiverende å se hvordan lesertallet økte for hver dag som gikk, og hvor mye jeg har hatt i det siste. 

Ukens kjiping: Må være sykehusbesøket mitt denne helgen som endte opp å få fjernet blindtarmen. Du kommer til å bli dypt savnet, så det er trist jeg ikke fikk skikkelig sagt hade til deg... Nei, nå har jeg kvittet meg med dette problemet, og det kan heldigvis ikke komme igjen.

Ukens høydepunkt: Det er både å komme meg på topp 130 listen her i landet og egentlig bare å få en rutine igjen i hverdagen. Selv fortrekker jeg dager hvor jeg står opp litt tidligere, så det har vært veldig godt å få det til igjen.

Ukens beste film/serie: Jeg har en guilty pleasure med å se på The Kardashians. Omtrent det eneste jeg ser på for tiden, men nærmer seg til til å gå tilbake til en seriene jeg faktisk holdt på med før jeg begynte på en gratismåned på sumo.

Ukens tanke: Hodet mitt har siden torsdag vært opptatt av usikkerheten om jeg skal velge å fortsette på medisinene mine, eller om jeg skal ta sjansen til å bli kandidat til en forskningsprosjekt. Jeg tror jeg har landet på avgjørelsen min, men skal i samtale på tirsdag med nevrolog for å bli helt sikker på dette.

Ukens mest leste innlegg: Innlegget jeg skrev basert på ukens tanke - Når boblen sprekker. Innlegget kan du lese her.

 

// Instagram: @tanyasjohnsen // Facebook: tanyaablogg //

  • Skrevet: 08.01.2018
  • Klokken: 12:47
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 2

Typisk min flaks

  • Skrevet: 07.01.2018
  • Klokken: 07:19
  • Kategori: Blogg

Det er nesten så latterlig at jeg må le av hvor tragisk dette er. Selv vil jeg påstå at jeg har hatt nok med meg selv når det kommer til MSen å få vite at det har skjedd mer, og at jeg skal bestemme meg for ett valg om fremtiden. Det er mer enn nok, er det ikke? Derfor vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte da jeg i går (lørdag) våknet med smerter i magen. Først tenkte jeg at dette var gangsperr for jeg tok en del sit-ups på fredag før jeg la meg, noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Logisk tankegang etter min mening.

Nå er klokken 7, søndag morgen og jeg har sovet i toppen 2 timer i natt. Jeg ligger på sykehuset, første gang uten å ha noen med meg, og jeg har operert ut blindtarmen. Det er så rart hvordan jeg en dag fikk vite ting i forhold til MS'en, og plutselig ligger jeg på sofaen med smerter i magen, spyr nesten 10 ganger på ett par timer på en tom mage, og når natten kommer mangler jeg blindtarmen min.

Senere i dag en gang skal jeg bli skrevet ut, men dessverre får jeg ikke reist til Stavanger med Kristoffer som planen min egentlig var. Jeg skulle også begynne i jobb på fredag, men nå er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det, og må ringe sjefen min på mandag for å finne en løsning. Så lenge det ikke er tunge løft skal det i teorien gå fint, men jeg kjenner kroppen min med MS og vet at jeg derfor bruker mye lengre tid på å helbrede meg etter ting enn andre, og føler jeg derfor også må være mye mer forsiktig. Fantastisk start på ny jobb?

Nei, nå gleder jeg meg bare til smerter fra operasjonen skal forsvinne, og jeg om to uker kan fjerne stingene mine, men mest av alt gleder jeg meg til å komme meg hjem uansett hvilken side av fjorden det får bli i denne omgang.

  • Skrevet: 07.01.2018
  • Klokken: 07:19
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0