Tanya S. Johnsen

Prosessen

Er det noe jeg ikke liker å snakke om så er det å være bedre. Å være i en fysisk form som er forbedret, hvor jeg kanskje ikke har de problemene som før. Det er skremmende og føles som en farlig tanke å leke med. Det er noe som passer å si "bank i bordet" for etterpå. For du vil ikke tulle med helsen din, og skryter du over at du er bra, da smeller det til i fleisen mens det håner deg. Kanskje er jeg ikke den eneste som opplever det slikt?

For to år siden var det ett under at jeg klarte å gå i barnetoget. I fjor skulle jeg bare vise at jeg ikke aktet å komme i en verre form. Her om dagen gikk jeg runden, uten instrument for å få følelsen om hvordan jeg lå an. Jeg har nesten ukentlig og til tider daglig dårlige dager, men nå skal jeg si dere en tanke som skremmer meg. Jeg er i bedre form - til tross for alle de dårlige ukene og dagene jeg opplever. Foreløpig er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal komme meg helskinnet gjennom 3 tog i år, men jeg vet jeg skal og kan klare det uten hjelp av rullestol. Og i krisetilfeller får det bli en spøk i russetoget. Det skal jeg klare å ta på den alle beste måten.

Det er mange som vet dette, men det er også noe jeg egentlig skammer meg litt over, for det handler om min egen selvdisiplin. På denne tiden i fjor fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde karaktergrunnlag, at jeg lå i fare for å stryke i media. Ikke for at jeg var dårlig i faget, det vet jeg egentlig ikke om jeg var, men det var for jeg ikke leverte inn prosjektene mine. Og om jeg først leverte hadde jeg aldri presentasjon. Vi kan skylde på lærerne for det, men også meg selv som aldri prøvde.

I går da vi begynte på ett nytt prosjekt fikk jeg beskjed om at hvis jeg gjør dette siste prosjektet mitt bra, da kan jeg ikke bare se, men også ta på 5'eren i standpunkt. Er ikke det god form vet virkelig ikke jeg. For ikke bare føler jeg meg psykisk bra, men den gleden, den stoltheten og selvdisiplinen gjør at jeg også blir fysisk bra. For selv om jeg lurer litt på hvordan jeg skal komme meg gjennom neste uke, frykter jeg ikke. For i forhold til i fjor, og ihvertfall året før, har jeg hatt en prosess i kroppen, fysisk og mentalt, og jeg er i en mye bedre form enn jeg kan huske jeg har vært på lenge.

Jeg har vært gjennom en prosess som gjør at å oppleve mediainnlevering, rapport, vippeprøve i historie, tre tog og seminar på én uke ikke er særlig skummelt. Jeg har ikke det behovet som før å velge å vrake for å plassere energien min rett. For var dette for ett år siden hadde jeg droppet media og fokusert på korpset, men nå vet jeg at jeg kan gjøre begge deler.

TINANNA

10.05.2017 kl. 10:56
Så utrolig bra du skriver <3 Bra du har blitt litt bedre, men skjønner at det kan være litt skummelt også!

Tanya S. Johnsen

10.05.2017 kl. 12:23
TINANNA: Tusen takk! :D
hits