Helvetesdagen

  • 04.05.2016, 13:37

Jeg vil bare si at de på barneavdelingen var helt fantastiske med meg, selv om jeg ikke har skrevet det lengre nede - og ikke ga så mye inntrykk om det.

15. juli 2014
Jeg var blitt innkalt til sykehuset på grunn av en tidligere MR. Bildene hadde vist noe, men de på sykehuset var ikke sikre på hva - eller om det i det hele tatt var noe. Derfor skulle jeg bli sendt inn i MR maskinen på nytt igjen, denne gangen med kontrastvæske, i tillegg til å ta ein spinalprøve for å være på sikre siden. Det skulle gå relativt kjapt, selv om jeg måtte droppe planene om morgendag som inneholdt VG listen i Bergen.

Kort tid etter jeg var kommet inn på sykehuset begynte en barnelege å fortelle meg hva jeg skulle gjennom i løpet av dagen. Jeg fikk flere bedøvelsesplasterer både på hendene og ryggen, i tillegg til en tablett som skulle berolige meg litt. Under prosessen kom jeg og barnelegen til en enighet at så sant det ikke var behov for det, skulle jeg slippe å ta spinalprøven etter som den er såpass vond og ubehagelig. 

Med skryt fra en mann på røntgenavdelingen for Arsenal-tskjorten min, klart å bli enda mer fjollete og litt sløv klarte MRen fort gå over. Det skulle egentlig bare tatt en halvtime, men i etterkant fikk jeg vite at jeg lå i maskinen i en hel time - mens jeg sov! Akkurat denne tiden på dagen klarer jeg ikke å huske helt klart. Jeg vet jeg var beruset av bedøvelsestabletten jeg hadde fått, og levde på en helt annen planet hvor jeg var hyper. Allikevel kan jeg huske ting som at jeg trengte hjelp med å få av øredobbene for jeg hadde glemt å tatt av alle før jeg gikk inn til MR og jeg tullet med å være en flyplass.

Det føltes som en evighet da jeg og foreldrene mine ble dratt inn på et rom. De hadde funnet noe på bildene, så spinalprøven måtte gjøres for å utelukke ulike ting. Jeg lå presset sammen i fosterstilling med en lege foran meg som holdt meg fast. Jeg mener det var mamma som satt foran meg og holdt meg i hånden mens jeg gråt over hva som skjedde med meg. Bak meg hadde jeg ikke peiling på hvor mange leger som var, men det føltes som mange. Smerten og ubehaget varte lenge, men jeg hørte hele tiden foreldrene mine og legene som skrøt av meg. Oppmuntret meg til å ligge rolig. Og plutselig var det overstått.

Så snart jeg var blitt løftet på den rette sengen begynte helvete. Jeg ble rullet inn på ett eget rom hvor en sykepleier satt med meg, mens mamma og pappa ble igjen for legen ville snakke med dem. "Det er noe alvorlig med meg, er det ikke?" spurte jeg henne. Hva hun visste vet jeg ikke, men hun nikket og sa at det virket slikt. At hun tenkte det var derfor de ville ha henne til å passe på meg. Jeg måtte ligge i ro i over en time uten å bevege meg på grunn av spinalprøven jeg nettopp hadde tatt, og hele tiden mens foreldrene mine ikke var der tenkte jeg de aller verste tanker.

Tiden sneglet seg avgårde da en lege kom inn. Han var dansk med indisk opphav så allerede da kan du forstå at det var vanskelig for meg å forstå hva han sa. Han stod ved siden av meg, rettet mot foreldrene mine som satt med enden av sykesengen. Sa mange uforståelige ord både med faglige begrep og språk. Allikevel, på måten han snakket på der han overså meg, forstod jeg at dette ikke var bra. Selv om foreldrene mine prøvde å holde masken, kunne jeg se på dem at de ikke likte hva de hørte. Da han forlot oss alene på rommet fikk jeg pappa til å forklare for meg hva legen nettopp hadde sagt, og kort tid etter dro vi hjem for å pakke overnattingsbaggen min som jeg trengte for ett sykehusopphold.

På flere måter var dette en helvetesdag. Hadde det vært to uker senere kunne ikke legen holdt igjen foreldrene mine og fortalt hva han trodde feilte meg. Bare to uker, så hadde de ikke lenger hatt krav på å vite hva som feilte meg. Men der hadde jeg lugget, totalt oversett av legen som fortalte meg at fremtiden min ikke kom til å bli slik jeg så for meg. Ikke én gang ofret han blikk eller ord til 15åringen som lå der og gråt. Og dette var bare starten på ett liv hvor jeg kom til å bli oversett av andre som ikke trodde jeg var i stand til å snakke for meg selv.

Jeg hadde fått diagnosen MS.

5 Kommentarer

Jeanett Michelle

04.05.2016 kl. 16:39
Det var ett veldig dypt og tøft skrevet innlegg! Kjente jeg fikk klump i halsen flere ganger:( Må ha vært en tøff opplevelse for deg, håper leger kan behandle deg bedre nå<3

Har selv fått kjenne på at leger snakker heller direkte til mamma enn til meg, og har vært tøft og prøve å forklare at jeg har mye vondt. Det skal ikke være lett.

Syns det var ett sterkt innlegg, og du er virkelig tøff som åpner deg så mye! Kjenner noen som har MS, men kan aldri forestille meg smerten du må gå igjennom. Stå på, heier på deg :)<3

Tanya S. Johnsen

04.05.2016 kl. 19:29
Jeanett Michelle: Tusen takk for en så fin kommentar. Det setter jeg utrolig pris på! <3

Helle

03.07.2016 kl. 01:12
Hei! <3

Jeg ville bare si og fortelle at jeg er en 15 år gammel jente som nylig har blitt diagnostisert med MS. Trodde jeg aldri jeg skulle komme over noen som forsto akkurat hvordan jeg følte det, men det var det! Jeg ville barre takke deg for å ha delt historien sånn her på nett og du skal vite at det hjalp meg en stor del å vite at det er fler som "seg selv" som har litt av en utfordring på skuldrene. Tusen takk, kommer til å følge bloggen din fast <3

Tanya S. Johnsen

04.07.2016 kl. 20:09
Helle: Jeg setter virkelig pris på en slik kommentar, for det er akkurat dette som er grunnen til jeg begynte å blogge! Hvis du ønsker å prate en gang er det bare til å kontakte meg på facebook, du finnes både bloggen og min private profil der :)

Helle

04.07.2016 kl. 22:27
Ja, jeg vil gjerne kunne slå ann enn prat :) Fant deg på facebook og sender deg en forspørsel! :) Fullenavnet mitt er Helle Ø. Borsodi. Profilbildet mitt er av meg og en gutt (kjæresten miin<3) Så kan vi jo bli litt bedre kjent :)

Skriv en ny kommentar

Om meg

Tanya S. Johnsen

19 år gammel jente med MS som blogger om livet sitt.

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for