hits

tanya s. johnsen

Jeg har gitt slipp

I livet opplever vi stadig ting som skal definere deg, ting som endrer livet ditt, og ting som får deg til å se tilbake på ting. Denne bloggen var utgangspunktet for den tingen jeg føler mest definerte meg og endret meg. Det største vendepunktet i livet mitt til nå. På søndag var jeg i ett litt dårlig humør, men jeg visste egentlig ikke helt hvorfor, men det virker som om underbevissheten min husket noe jeg selv ikke gjorde. Den dagen hadde jeg 4 år med diagnosen.

Jeg bestemte meg for lenge siden at MS ikke var en del av meg, men at jeg var en del av MS. Allikevel trodde jeg aldri at jeg kom til en dag da jeg glemte ut diagnosen, og ihvertfall ikke at jeg kom til å glemme dagen for diagnosen. På mange måter er det den viktigste dagen jeg har opplevd i mitt 20 år lange liv, for det skulle bli grunnlaget for fremtiden min.

Jeg våkner ikke lengre opp og tenker at jeg har MS. Jeg lar ikke meg selv hindre meg fra å gjøre ting bare for jeg har en diagnose. Tidligere sa jeg at jeg ikke kjørte manuelt for jeg ikke orket på grunn av MS, men på søndag kjørte jeg litt med en manuell bil på en parkeringsplass, og jeg sa at jeg ikke kommer til å kjøre det mer for jeg rett og slett ikke følte meg lang nok til å tråkke på clutchen (og for jeg er livredd å kvele bilen). Etter fire år bruker jeg ikke lengre MS som en unnskyldning for ting jeg ikke klarer, for nå vet jeg at jeg klarer ekstremt mye mer enn jeg de siste fire årene trodde jeg skulle klare.

I går fikk jeg en liten oppvekker da vi oppdaget at jeg hadde glemt hele greia, og i dag har jeg bestemt meg for at jeg faktisk ikke skal bruke MSen som en unnskyldning, med mindre det virkelig er grunnen for noe. Jeg skal ikke gjemme meg bak en diagnose bare for jeg er redd for å ta sjanser eller å utfordre meg selv. Og for alt jeg vet kan MSen hjelpe meg frem i livet. For selv om jeg ikke har fremtidsplanene klare enda etter smellen nå i vår, så føler jeg meg allikevel klar for å møte fremtiden.

Her jeg sitter nå føler jeg meg fri og avslappet, og ikke som noe tynger meg lengre, som det gjorde i flere år. Og det er en helt utrolig deilig følelse.

Letting go is so hard, but being free is so beautiful

 

Mitt lille hjørne

  • Skrevet: 15.06.2018
  • Klokken: 15:30
  • Kategori: Interiør

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg ble så inspirert i går om å vise enda mer av leiligheten, og da kunne jeg ikke la være å vise dere favorittdelen min av leiligheten - nemlig mitt lille kontorområdet. For meg var det viktig å lage ett inspirerende område, som ville gi meg en god følelse. Derfor måtte jeg bare ha de søteste (etter min mening) av mummikrusene til å holde blyanter og penner i. Den lille prikken over i-en er også fjærpennen med blekk som jeg kjøpte i Harry Potter studioet i fjor høst.

For å skape en enda mer kreativ og inspirerende følelse vurderer jeg sterkt å bestille noen bilder fra desenio, men det får nesten bare komme litt etter hvert. Jeg er heller ikke helt sikker på hvilken type bilder jeg ønsker å ha over, så det og ett fargetema er vell nesten det første jeg bør bestemme meg for.

Må også skryte over hvor praktisk skrivebord jeg har lagd meg. Brukte to alexis (?) skuffer fra ikea, og kjøpte en ganske stor bordplate (50x120 tror jeg) til å ha over. På den måten kommer ikke imacen for nærme, og jeg har god plass til å gjøre all slags andre ting samtidig. Ganske ofte når jeg først sitter her oppe har jeg også macbooken ved siden av meg, så plassen kommer veldig godt med. 

Hva synes du om kontorhjørnet mitt?

  • Skrevet: 15.06.2018
  • Klokken: 15:30
  • Kategori: Interiør
  • Kommentarer: 1

Litt farge til leiligheten

  • Skrevet: 14.06.2018
  • Klokken: 21:02
  • Kategori: Interiør

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da vi flyttet inn i leiligheten lovde jeg masse bilder og videoer for å vise frem helheten. Dessverre ble det ett litt mislykket forsøk, etter som jeg følte vi aldri satte noe personlig preg. Bortsett fra en vase, ett lerret og en grønn plante, ble det ikke noe spesielt hjemmekoselig. Vi har nedprioritert hele veien å kjøpe interiør som skulle gi oss følelsen om at dette er hjemme, men nå føler jeg det holder på å bli litt annerledes. Vi har også vært i en diskusjon litt om vi ønsket å finne oss ett nytt sted, men nå som vi blir værende tror jeg vi kommer til å fokusere mer på å få dette til å bli virkelig oss.

Etter utallige undersøkelser på galluppanelet har vi for eksempel fått de vakre kähler lysestakene, og for to uker siden fikk jeg gjennom å kjøpe en plante. Føler dette lille personlige preget har gjort at jeg elsker kjøkkendelen enda ett hakk mer enn før, og inspirerer meg til å prøve å gjøre flere ting rundt om i leiligheten. Alt har vært hvitt eller svart, så det ble deilig å få inn litt farge for en gangs skyld. Nå er spørsmålet om jeg klarer å holde liv i denne planten? Utrolig nok, mot alle odds, har jeg faktisk klart å holde liv i en grønn plante vi har (jeg har måtte sjekke at det ikke var plastikk, og det var det ikke), så bør vell være lettere når det er to?

Jeg tenker å prøve nå i sommer å vise litt av leiligheten for dere, og dele tanker om hvordan jeg ønsker å få ting etter hvert. Må nesten benytte mulighetene nå når det er så lyst ute, og dere kan se hvor fin leiligheten faktisk er om sommeren!

  • Skrevet: 14.06.2018
  • Klokken: 21:02
  • Kategori: Interiør
  • Kommentarer: 0

2018 uflaksen fortsetter

  • Skrevet: 09.06.2018
  • Klokken: 16:40
  • Kategori: Blogg

Etter den siste eksamenen min føles det som jeg har gått under jorden. Jeg har snakket minimalt med folk, ikke gjort noe spesielt på sosiale medier, og jeg har vært helt stille her på bloggen. Jeg har virkelig bare trengt tid til å la ting synke inn hos meg. Og selv om det er fem dager siden nå, har jeg enda ikke fordøyd det skikkelig, og det hele er rett og slett vondt, og litt vanskelig å snakke om på en måte.

Jeg kan bare si det rett ut, rive plasteret av såret: Jeg får ikke studiekompetansen i år. Ikke for jeg strøyk på en eksamen, for de muntlige vet jeg ihvertfall jeg har bestått. Det er så idiotisk å si det, men jeg får ikke studiekompetansen for jeg hadde meldt meg opp til feil eksamen, noe jeg ikke visste før jeg gikk inn til sensor på den aller siste.

Vardafjell hadde ikke informert meg om at norsk muntlig var nødvendig for å få studiekompetanse, de hadde bare spesifisert til meg og sagt at jeg måtte huske å melde meg opp til skriftlig hovedmål og sidemål. Heldigvis ploppet det opp en beskjed på privatistweb da jeg meldte meg opp til skriftlig, som fortalte at for å få studiekompetanse er også norsk muntlig en nødvendighet. Derfor meldte jeg meg opp til ett fag som het "Norsk, muntlig". Det jeg ikke var klar over var de ulike fagkodene, og at det var to ulike eksamener jeg kunne ta. På hovedmål, sidemål og naturfag var det bare ett valg, og matten var spesifisert "Matte 2 P-Y", ergo en helt menneskelig feil og utrolig kjipt. Jeg fikk også vite at jeg var ikke den eneste som hadde gjort denne feilen den dagen.

Så nå sitter jeg her skuffet og irritert, som jeg har gjort i nesten en uke. Jeg hadde endelig bestemt meg for hva jeg ønsket å studere; Entreprenørskap og ha sosiale medier og digital markedsføring som valgfag det andre året. I ett desperat forsøk kontaktet jeg også BI for å høre om jeg kvalifiserer meg for en dispensasjon, men basert på hva som skjedde så tviler de på det. Jeg har alltid prøvd å se det positive i alt, men akkurat nå sliter jeg. 2018 har vært ett år med ekstremt mye uflaks for min del, og jeg hadde virkelig håpt at nå skulle ting endelig gå min vei..

Jeg må nok dessverre komme opp med en plan B.

  • Skrevet: 09.06.2018
  • Klokken: 16:40
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Eksamensupdate

  • Skrevet: 24.05.2018
  • Klokken: 18:45
  • Kategori: Blogg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne uken har sust forbi, og jeg har allerede hatt to eksamener - matte og sidemål. I dag ler jeg egentlig over hvor tragisk matten var. Det var ekstremt vanskelige spørsmål som jeg virkelig ikke skjønte noe av, og etter å vist oppgavene til folk har jeg ikke blitt klokere på dem. Heller har jeg fått flere til å riste på hodet og gi opp. Om jeg så hadde hatt mye bedre forberedelse til denne eksamenen tror jeg ikke det hadde hjulpet. Jeg ble virkelig tatt på sengen av oppgavene og spørsmålsstillingene. Per i dag er jeg bare glad om jeg består denne eksamenen, for tro meg - tvilen har vært der.

Heldigvis hadde jeg en mye bedre opplevelse under dagens eksamen som i mitt tilfelle var nynorsk. Det var ganske greie oppgaver, og jeg var positivt overrasket over min egen nynorsk. Er det ikke slik at kull blir til diamant under press? Uten ordbok klarte jeg å presse ut en tolkning av novelle på godt over 1000 ord, i tillegg til en kort analyse på 250 ord. Jeg har ikke praktisert nynorsk siden 10ende klasse, og jeg var heller ikke noe særlig god i det, så er storfornøyd med min egen prestasjon og vil påstå at i dag ble jeg en liten diamant.

Nå skal jeg slappe av resten av kvelden, før hovedmål i morgen!

  • Skrevet: 24.05.2018
  • Klokken: 18:45
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

"Er du ikke lei enda?"

  • Skrevet: 21.05.2018
  • Klokken: 21:27
  • Kategori: Korps

"Spiller du enda i korpset?" "Ja, og i tillegg har jeg aspirantene nå". "Er du ikke lei enda?" Nei. Jeg er ikke lei av å spille i korpset. Jeg gikk ett år på kulturskolen, og er på mitt 11 år i skolekorpset, og jeg er på ingen måte lei enda. Faktisk, gir det meg enda mer glede og energi enn noen gang. Det som derimot gjør meg lei er harseleringen og vitsingen. De som skal se ned på korps, uten å en gang ha peiling på hva korps faktisk er, bortsett fra kornetter, trompeter, klarinetter og en god del andre instrumenter. Jo, de spiller også på 17. mai, det tror jeg alle har fått med seg?

Jeg tror korps er den mest undervurderte aktiviteten en person kan gå på. Og den mest undertrykte. For jeg har aldri opplevd så mye kritikk i så ung alder med andre aktiviteter, enn i korps hvor jeg hadde venner som prøvde å få meg til å slutte fra jeg bare var 10 år gammel til jeg var ferdig på ungdomsskolen. Faktisk er ikke klassekamerater de verste når det kommer til kritisering av venner som spiller i korps, de verste holdningene jeg opplever kommer fra godt voksne personer som prøver å lære ungene sine at mobbing ikke er greit. Men å kritisere og skape en dårlig holdning om korps, det er innanfor, eller hva?

Korps er ikke for alle, og det er jeg fullstendig klar over. Du har rett til å mene at korpsmusikk ikke er fint, slik som jeg har rett til å mene andre musikksjangere ikke er fine. Allikevel ville jeg aldri funnet på å prøve å overtale ungene mine til å ikke høre på en spesifikk musikk, eller kanskje gitt dem en premie for å ikke begynne på fotball, for fotball er ikke for meg. Men det kan være greia for ungene mine, og jeg ville aldri funnet på å nekte dem mulighet til fotball, håndball, turn, allidrett, kor, kajakk eller hva enn de ville funnet på. Jeg ville heller ikke sagt det høyt uten at noen faktisk spurte om min mening, for jeg ser på ingen måte at det er vits i å ødelegge andre sin glede med å snakke ned på noe jeg vet de liker godt.

Vi i korpsbevegelsen er kanskje noen hårsåre mennesker. Vi tåler ikke at bedrifter velger å markedsføre korps som noe negativt, som f.eks McDonalds som i år hadde ett snapchat filter med teksten "Nok korps nå, jeg vil ha Maccern" på 17. mai. Men hvorfor skal vi tåle slikt, når ingen andre aktiviteter skal tåle slikt? Når argumentet var at de ønsket å vitse med at alle er slitne etter en lang dag med bunad, is og mange andre ting, hvorfor ikke bruke det i sin reklamering? "Nok tog nå, jeg vil ha Maccern", "Nok bunad, jeg vil ha Maccern", og slikt kunne jeg fortsatt med andre måter å markedsføre seg selv.

Vi i korpsbevegelsen er faktisk ikke hårsåre når vi lar det provosere oss. I over ti år har jeg årlig hørt stønning, sukk, irritasjon og kommentarer om hvorfor korps er teit, og at ingen skulle holdt på med det. I over ti år har jeg hørt mediene omtale korps som noe negativt, og når de hadde muligheten til å endre folks syn på korps har de heller gjort det motsatte. Nrk hadde for en stund tilbake en reportasje med det daværende Europas beste voksenkorps som hører til i Bergen. Benyttet de sjansen til å vise korpsets skikkelig identitet? Nei, de spurte heller ordføreren i Bergen om hun hadde blitt lei seg om ungene hennes ville begynne i korps, og snakket om 17. mai.

Jeg skal ikke skryte å fortelle om at det ikke er noen reservebenk, at det er ikke så mye dugnad som alle mener det er, for de talene blir fremført flere ganger i året, og jeg er ganske sikker på at jeg har gjort det ett par, kanskje ti ganger selv også. Nei, jeg ønsker bare at neste gang du tenker å si noe negativt om korps i nærvær av folk som spiller bare tenk deg en gang om, eller tre om det er nødvendig. Vit at de såkalte vitsene dine kan få en 9 åring til å komme hjem og fortelle foreldrene sine at h*n ønsker å slutte fordi vedkommende er lei, når virkeligheten er at en uvitende person har påvirket h*n. Vit at når du snakker stygt om korps er det kanskje noen som sitter med en klump halsen for du rakker ned på den ene tingen som kanskje gjør at en person kommer seg gjennom hverdagen.

Korps sliter mer enn nok med rekruttering, så holdningene til media og enkeltpersonene vi møter i hverdagen gjør ikke dette noe bedre. For endres ikke holdningene snart kommer nok flere korps til å miste rekrutteringen sin for fult, og korps vil bli lagt ned. Og hva får vi i 17. mai togene da? 

Nå skal jeg sette meg ned å planlegge ett fantastisk opplegg med aspiranten frem til sommeren og krysse fingrene for at alle fortsetter til høsten. Og jeg skal arbeide med å finne en måte hvor jeg kan motivere dem til å ønske å fortsette i korpset. Og jeg skal lære dem til å være stolte over å spille i korps. For selv om jeg er lei av harselering, er jeg ikke lei av gleden korpset påfører meg og det ønsker jeg å formidle videre.

  • Skrevet: 21.05.2018
  • Klokken: 21:27
  • Kategori: Korps
  • Kommentarer: 1

Korps & kos

  • Skrevet: 18.05.2018
  • Klokken: 20:58
  • Kategori: Blogg

Til tross for at jeg kjenner veldig godt i dag at jeg lever, er jeg utrolig fornøyd med gårsdagen og har mange ting å se tilbake til: Morgenposisjon, lastebil, barnetog, folketog, jeg var hos farmor, besteforeldrene til K og mormor og morfar. Alt i alt hadde jeg en veldig fin dag med et helt nydelig vær, god mat og alt som skjedde rundt meg gikk som smurt. Rulle forble i garasjen, og gangsperren i dag tar jeg derfor med ett veldig stort smil.

Må også si at jeg var så heldig at for en måned siden ca overtok jeg aspirantopplæringen (de som nettopp har begynt i korpset), og i år bestemte korpset for første gang at aspirantene skulle få delta med spilling på 17. mai, og de fikk derfor spilt to sanger på skoleplassen. Jeg storkoste meg da jeg fikk stå foran dem og se hvor godt de trives, og hvor stolte de var med å få vist seg frem. Det er nesten litt trist at jeg ikke kan ha dem lengre enn til sommeren, for jeg kjente virkelig på en stolthet ovenfor dem i går når jeg så hvor godt de gjorde det. 

Hvordan var din 17. mai?

  • Skrevet: 18.05.2018
  • Klokken: 20:58
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Litt positivitet i hverdagen

  • Skrevet: 16.05.2018
  • Klokken: 15:46
  • Kategori: Blogg

Etter den månedlige medisinen i dag kjenner jeg at det er utrolig godt å kunne dele en positiv nyhet igjen. I går hadde sykehuset ringt til meg, men jeg fikk det ikke med meg da, så i dag fikk jeg MS-sykepleieren til å sjekke MR-en jeg tok i forrige uke. Kort fortalt: MR-bildene var uforandret, og jeg kan derfor uten problemer fortsette på disse medisinene jeg har tatt de siste tre årene og føler meg veldig trygg på. Når det angår studien tviler jeg at jeg kvalifiserer meg nå, men så lenge jeg får Tysabri har jeg virkelig ingenting å klage på. Stamcelle lå tydeligvis ikke i kortene nå, og det tror jeg faktisk er like greit.

En annen positiv ting er at jeg har vært så utrolig motivert for å bestå eksamenen, at på 2 dager har jeg kommet meg gjennom 25% av det faglige stoffet, og planen er å få lurt inn enda mer lesing i kveld også slik at jeg kan feire 17. mai i morgen med god samvittighet.

Akkurat nå smiler verden, og jeg smiler tilbake, og slikt har jeg planer om å ha det fremover. 

  • Skrevet: 16.05.2018
  • Klokken: 15:46
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 3

Tidenes største skippertak

  • Skrevet: 14.05.2018
  • Klokken: 17:42
  • Kategori: Blogg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dere husker hvordan jeg var så klar for eksamen da jeg kom hjem fra Gran Canaria? Jeg var giret, glad og på vei til å gripe dagene og jobbe med norsk, matte og naturfag for alle pengene, eller hvordan det ordtaket går. Jeg søkte på mange linjer på både BI og UIS og var veldig sikker på at jeg virkelig ville og følte meg klar for å kunne studere til høsten om det var statsvitenskap, sosionom, eller en av de andre mange tingene jeg søkte på.

På ett tidspunkt er noe som skjer som kalles livet. Livet har for vane å endre på planer, gode som dårlige. I mitt tilfelle begynte jeg å få masse ulike symptomer og problemer i hverdagen min, selv om jeg tviholdt på at formen min var mye bedre og jeg prøvde å gå turer nesten daglig. Skrittelleren ble igjen bestevennen min og vi gikk over målstreken med over 10 000 skritt med jevnlig mellomrom. Men det ble også det eneste jeg fikk meg gjennom om dagene - følelsen å passere 10 000 skritt, og jeg gjorde nesten alt for det. En gang stod jeg og marsjerte på badet i en halvtime for jeg var såpass nærme at jeg ikke klarte å legge meg til å sove før det ble nok skritt.

Med helseutfordringene som stadig ble verre, gikk også tiden mye raskere. For plutselig var vi allerede kommet godt på vei inn i mai og jeg kikket på kalenderen og innså at det var under to uker til eksamen. Og studieplanen jeg hadde lagd meg? Vell jeg hadde jo kommet meg gjennom norsk VG1 boka. De fem andre bøkene jeg skulle gjennom spør du? Vell på fredag startet jeg tidenes største skippertak, og på 4 dager har jeg kommet meg gjennom hele naturfag VG1. Og i kveld når jeg kommer meg tilbake til Førre må jeg starte på den mest intense forberedelsesuken jeg noen gang kunne sett for meg.

På fredag gikk jeg litt i kjelleren da jeg oppdaget hvor kort tid jeg egentlig har på meg, og jeg lurte på hvilken idiot som satte seg opp til å jobbe når hun visste hun egentlig burde sitte med nesa så langt inn i bøkene som det var mulig.  Heldigvis har jeg en veldig sterk viljestyrke som sier at selv om dette virker uoverkommelig, skal jeg bevise for meg selv at det umulige er mulig. Jeg skal komme meg gjennom denne intense uken med forberedelse, før jeg skal inn i en uke med eksamener, ha fri i noen dager og så avslutte med den femte, og siste, eksamenen min i starten av juni. 

Skulle du være nysgjerrig har jeg matte 22. mai, sidemål 24. mai, hovedmål 25. mai, naturfag 28. mai og norsk muntlig 5. juni. Heldigvis vet jeg at når eksamenene er over kan jeg nyte livet med NM oppkjøring som avsluttes med at korpset skal sitte på scenen i Grieghallen i Bergen siste helg i juni. Jeg har drømt lenge å få sitte og spille på den scenen så er utrolig glad for at korpset fikk dispensasjon slik at jeg kunne bli med!

  • Skrevet: 14.05.2018
  • Klokken: 17:42
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

Du har sparken!

  • Skrevet: 13.05.2018
  • Klokken: 12:58
  • Kategori: Blogg

Jeg vet ikke om jeg skal le til jeg gråter, eller gråte av fortvilelse for min egen humor. Uansett hvilken av delene så hadde jeg i det minste veldig moro i forrige uke da jeg fant ut at jeg skulle gi han som har kjørt rullestolen min siste årene på 17 mai, sparken. Det startet som en spøk om at jeg skulle sende han en varsel om permittering etter som jeg fant ut at i år gidder jeg ikke å en gang tenke på å ha rullestolen med meg i toget, og plutselig eskalerte det og jeg hadde skrevet en oppsigelse og attest. Og laget en logo....

Til tross for at jeg kjenner enda på en del utmattelse etter sykehusinnleggelsen, føler jeg meg egentlig i ganske god form igjen. De tingene jeg kjenner på er bare bagateller og jeg skal fint klare å skyve dem vekk for én dag. Eller kanskje to uker med tanke på at jeg skal ha eksamener uken etter 17. mai. Uansett har jeg bestemt meg for at jeg skal bruke positiv energi og fokusere på at 17. mai løypene er mer en overkommelig, og derfor skal ikke Rulle få lov til å forlate garasjen i år. Han har herved fått fri, og rullestol dytteren min? Som dere ser - han fikk sparken!

  • Skrevet: 13.05.2018
  • Klokken: 12:58
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 1

En uke på sykehus

Jeg vet ikke hvor langt inn jeg bør gå inn på ting i dette innlegget, hvor mye som blir for mye informasjon, om alt er relevant eller hva. Allikevel føler jeg det er viktig å fortelle hvordan virkeligheten min siste måneden har vært etter jeg stilnet på bloggen, men jeg har prøvd å være kort og om det er noe som er for kort beklager jeg på forhånd. Det var viktig for meg å få ut litt av disse tingene som har skjedd denne uken, selv om det aller meste er ett stort rot i hodet mitt og uoversiktlig. 

I desember fikk jeg som sikkert flere husker store problemer med synet mitt. På det punktet kunne de ikke finne noe som forårsaket det, men det øyelegen fortalte meg var at det kunne hende det holdt på å bli noe. De siste månedene har jeg kjent litt innimellom, og for rundt to uker siden kom problemene for skikkelig. Kan jeg si det var praktisk av meg å få problemene tilfeldigvis samme dag jeg skulle ha medisiner, som også var dagen før jeg hadde en avtalt time hos øyelege?

De ville ha meg inn for kur allerede dagen etter jeg var hos øyelegen, men på det tidspunktet var jeg i Stavanger og måtte utsette kursen på grunn av det, og når jeg kom meg på sykehuset hadde kroppen min produsert en urinveisinfeksjon. Derfor ble det ikke før på mandag jeg kunne trappe inn på sykehus og ikke noe særlig høy i hatten. En kur som skulle vare i tre dager ble til fem dager da synet ikke kom tilbake, men heldigvis etter to uker forsvant alt ubehaget jeg opplevde med å bevege på øyet. Heldigvis var jeg bare innskrevet på sykehuset, og kunne bruke alle døgnets timer som ikke var lenket til maskin hjemme i min egen seng eller hvor det passet meg. Hvis ikke tror jeg disse fem dagene kunne virkelig fått meg til å gå ut av mitt gode skinn.

Ikke nok med hvordan synet mitt skulle tulle seg, men etter Gran Canaria turen begynte jeg å få store problemer med navlen og i løpet av denne uken hvor jeg da var innlagt på sykehuset kom timen hvor jeg endelig skulle få sjekket om det var kommet noen komplikasjoner etter blindtarmsoperasjonen. På kirurgisk fant de ikke noe, og jeg ble satt opp til ultralyd tidlig neste morgen. Fra ultralyden ble jeg heller ikke klokere, og må nok derfor bare prøve å gå av meg smertene, og tvinge kroppen min i finere holdninger for å få minst mulig knekk på magen.

Etter fem dager med kirurgisk, ultralyd, flere samtaler med nevrolog om hvordan statusen er, åpne tanker om ting må endres på i forhold til medisiner og en kur som ikke har gitt meg synet tilbake enda, må jeg si at jeg kjenner meg rett og slett veldig mentalt utslitt, selv om jeg er glad for at sykehuset har sjekket og gjort alt som kunne gjøres nå. Derfor skal jeg bite tennene sammen både i morgen og på søndag, feire avslutningen på en lang uke med to konfirmasjoner, før jeg skal i MR igjen på mandag.

Kanskje om en uke og to blir vi ett par hakk klokere på hva vi skal gjøre i forhold til problemene mine, og jeg gleder meg til å bare legge hele uka bak meg. Uansett skal jeg oppdatere dere hvordan ting foreligger, og jeg beklager for noe som kan virke som ett forvirrende og langt innlegg.

Føler også det er viktig å fortelle at selv om kroppen min er langt nede nå etter medisinene, og til tross for plagene mine har jeg ikke vært så høyt oppe fysisk og mentalt på lenge som jeg har vært starten på denne våren, og det har virkelig vært godt å kjenne fremgang og mestring igjen på kroppen.

GC: Palmitos Park bildedryss

Tenkte at turen i Palimitos Park egentlig bare kan tale for seg selv. Her har dere en bildedryss av bildene jeg tok, og må si det var vanskelig for meg å velge så få, og prioritere hvilke jeg ville bruke. Derfor ble det noen enkle bilder, og noen jeg måtte plassere i collage bare for at det ikke skulle bli for mye. Håper virkelig dere liker ett innlegg med bare bilder også. Selv er jeg veldig fornøyd med mange av bildene jeg fikk tatt i denne dyreparken.

Hva er ditt favorittbilde?

  • Skrevet: 03.03.2018
  • Klokken: 17:09
  • Kategori: Reise & turer
  • Kommentarer: 0

GC: Roque Nublo & Teror

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Roque Nublo er den største stenen helt til høyre på dette bildet.

Se for deg at du setter deg i bilen og kjører oppover fjellet. Hver gang du tror du er fremme må du kjøre litt til. Bare litt til. Fordi du har ett ønske om å komme på 1700 meters høyde, for å se ett landemerke. Og når du endelig kommer helt til topps og skal parkere før du skal gå det siste stykket, eksisterer det ikke noe sted å parkere. Alt du kan gjøre er å kikke lengselsfullt bort til tingen du ønsket å gå til. Kjipt? Tro meg, det var det. Jeg hadde nemlig ett ønske om å se Roque Nublo som er Gran Canaria sitt landemerke, en sten som er 80 meter høy, og allerede nesten 2000 meter over havet. Dessverre hadde vi en litt for stor bil, og kjørte muligens litt for sent fra Puerto Rico for da vi kom frem var det stappfullt over alt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fjellandskap mellom Roque Nublo og Cruz de Tejeda

Etter ett mislykket forsøk på å se Roque Nublo fortsatte vi turen videre hvor vi stoppet i Cruz de Tejeda for lunsj.På denne turen var vi oppe på 1600 meters høyde og hadde så lite som 9 grader! Første dagen med bil hadde vi kjørt rundt hele øya, men denne dagen kjørte vi gjennom på midten. Roque Nublo er ganske nærme midten av øyen, så etter vi var ferdig der oppe kjørte vi bare videre nord til vi kom til Teror.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som de fleste andre steder så var det siesta da vi ankom denne byen, men jeg tror den nærmet seg over etter som noen butikker var åpne så vi fikk kikket litt. Like før vi hadde tenkt å sette oss i bilen igjen hadde vi veldig flaks, for akkurat da ble kirken åpnet for at folk kunne komme inn å se. Jeg er en av de personene som synes det er så interessant å gå inn i kirker, spesielt i kirker fra katolske land. De har en helt fantastisk utsmykking som jeg aldri har sett maken til her i Norge, og er noe jeg elsker å få med meg.

  • Skrevet: 02.03.2018
  • Klokken: 15:36
  • Kategori: Reise & turer
  • Kommentarer: 0

GC: Maspalomas

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å spise italiensk pizza med fyrtårn til utsikt og springe opp sanddynene. Maspalomas er virkelig ett vakkert syn.

Maspalomas var ganske tidlig i biltur-planleggingen et stort must for meg da jeg oppdaget at det eksisterte skikkelige sanddyner der. Jeg har prøvd å finne ut av opprinnelsen til sanddynene, men det er med uten hell. Det jeg vet er at østkysten er ikke så alt for langt fra Vest-Sahara, men jeg vet ikke om det er realistisk og mulig at sanden faktisk kommer fra Sahara på en naturlig måte? Gran Canaria er en øy som har ganske mange vulkaner på seg, og jeg vil påstå at naturen er preget av dette, men disse sanddynene minner ikke om noen annen strand jeg har sett her nede - utenom én. Det er en liten strand mellom Puerto Rico og Mogán hvor de har hentet sanden fra Saharaørkenen, og disse to har den samme gylne, nesten litt gullfargede følelsen i kontrast til alle andre strender som enten er grålig eller veldig lyse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå kan jeg ihvertfall krysse av å se sanddyner, og å løpe opp sanddyner på listen min om ting å gjøre før jeg dør. Egentlig var tanken mer faktisk Sahara, men jeg tenker at jeg får bare ta dette som jeg fikk, for det er ganske nærme etter min konklusjon med ca 200 km fra kyst til kyst (jeg googlet avstanden til GC og Afrika og det er dette tallet wikipedia gav meg).

Har du sett sanddyner?

  • Skrevet: 24.02.2018
  • Klokken: 13:44
  • Kategori: Reise & turer
  • Kommentarer: 1

GC: Siste dagen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forrige innlegg jeg skrev skrøt jeg om skyfri himmel og 23 grader i skyggen, og i dagens innlegg må jeg bite meg selv i halen og si at det blåser kraftig, kommet flere regnbyer og "bare" 18 grader ute. På en måte skal jeg ikke klage for jeg har hatt ganske bra vær hele tiden mens jeg har vært her nede, men i dag er det min siste dag her og da hadde det vært en smule kjekkere om jeg kunne fått de siste solstrålene på kroppen min.

Nå skal jeg ihvertfall skifte ut av pysjen, gå ut og få i meg litt lunsj, før jeg kommer meg tilbake til leiligheten for å prøve å få ferdig innleggene jeg har tenkt på i over en uke. Innleggene ble helt nedprioritert da jeg fant ut at jeg ville mye heller sitte ute å få mest mulig sol på kroppen, fremfor å sitte inne og krangle med nettet for å se om det ville la meg laste opp bilder. Bildet for dette innlegget tok meg nesten 10 minutter før det ville laste seg opp. Om internett vil samarbeide kommer jeg til å forhåndspublisere innlegg både i morgen og søndag, om ikke kommer nok ikke innlegg før til neste uke mest sannsynlig.

Må faktisk skryte over meg selv og fortelle at jeg, utrolig nok, har jobbet med skole her nede. Jeg er nemlig bare 50 sider igjen med tekstsamling fra å lest hele vg1 norsk-boken min (på nesten 500 sider), og er klar for å gå videre til neste bok når jeg kommer hjem til Norge.

Ønsker du å få med deg når jeg publiserer innlegg er det bare til å følge bloggen min på facebook!

// Instagram: @tanyasjohnsen // Facebook: tanyaablogg //

  • Skrevet: 23.02.2018
  • Klokken: 13:55
  • Kategori: Reise & turer
  • Kommentarer: 0