NaNoWriMo #1 - Forberedelser

  • 12.10.2017, 11:34

I disse dager driver jeg ikke bare å forbereder meg til matteeksamen i neste måned, men også til en "skrivekonkurranse" som heter NaNoWriMo - National Novel Writing Month. Det er noe som ble startet allerede i 1999 hvor du hadde én måned i året som skulle brukes til å skrive en bok/historie eller akkurat hva det passet deg, og målet var å få skrevet 50 000 ord på denne måneden som har vært november.

Jeg har elsket å skrive gjennom hele livet mitt, men jeg har virkelig hatet å planlegge hva det skal være. På tentamen skrev jeg historien først og lagde tankekart etterpå for å vise hvordan jeg hadde brukt det, etter som forberedelsene tydeligvis var veldig viktig for å få skrevet en god historie. Derfor er det veldig rart at jeg har viet meg selv en hel måned for å forberede meg selv, men jeg har funnet ut at forberedelsene er jo halve moroa! 

Foreløpig har jeg funnet ut hva tanken bak boken er, funnet noen innholdsmomenter jeg ønsker å ha med og begynt på å lage karakterene mine. Det gjenstår enda veldig mye før jeg er klar til å begynne å skrive, men er spennende å bare se hvordan historien min endres litt etter litt etter hvert som jeg tenker på karakterer, steder, bakgrunnen til mennesker osv.

Tror dette kan være ett fint lite avbrekk for meg i dagene mot eksamen hvor jeg ikke sliter meg for mye ut med faglig stoff, men også har en mulighet til å uttrykke meg kreativt. Blir også spennende å se om jeg klarer å skrive 1667 (!) ord til dagen!

Har du hørt om NaNoWriMo?

Et spennende bokprosjekt!

  • 29.09.2017, 21:24

En stund etter jeg fikk diagnosen min kom naboen min til meg og fortalte meg at hun ønsket å hjelpe meg. Selv hadde hun hatt en veldig god støttespiller med sin Parkinsondiagnose, og derfor ville hun stille opp for meg. De siste to årene har jeg vært med på en liten reise med henne. Hun har hatt humoristiske forestillinger om sykdommen i hele landet, hun har vært en fantastisk samtalepartner for meg og i vår fikk hun en hjerneoperasjon som har hjulpet å roe ned symptomene.

I disse tider er det begynt ett bokprosjekt om Vibeke og hennes reise med Parkinson. Det siste året har Lovise Gard fotografert ulike ting Vibeke har vært med på, og nå samles dette til en inspirerende fotobok om livet med Parkinson. Jeg tror den boken kan hjelpe og inspirere andre med Parkinson og gjerne andre sykdommer med å finne en positiv sti i livet sitt. 

Ønsker du å støtte arbeidet om å få boken publisert, og hjelpe å realisere prosjektet kan du gjerne gi en liten penge gave her. Jeg tror virkelig den kan hjelpe å forbedre andre sin hverdag, og derfor synes jeg det er så viktig at dette blir en virkelighet og ikke bare en visjon.

Ønsker deg en riktig god fredagskveld!

Det finnes håp!

  • 26.09.2017, 20:20

Jeg har skreket og bannet i hodet mitt. Hatt ett sterkt behov til å kaste bøkene ut vinduet eller spyle de ned i do. Lurt på hvilken idiot det var som valgte å være en deltidselev, og skulle nå gå gjennom et helt pensum på noen måneder. Etter all frustrasjon, og litt hårtap, kan jeg endelig skryte å si at jeg har kommet meg gjennom kapittel 1, med grei forståelse om hva jeg holder på med! Matten min var veldig rusten, og har tatt meg lang tid til å forstå ting jeg tok med en gang før. Det er kanskje det som var mest krevende - å ikke kunne lengre hva jeg var så god i.

Nå håper jeg at tempoet mitt kan gå litt raskere etter som eksamen meldte seg en måned tidligere enn hva jeg trodde. Det krever litt mer av meg, og jeg har langt ifra så god tid på meg som jeg trodde. Allikevel skal jeg ikke gi opp kampen mot boka, for jeg kom meg gjennom et helt kapittel med likninger, brøk, prosent og standardtall. Da bør ikke det som kommer etter være så vanskelig? 

Ønsker deg en riktig god tirsdagskveld

En liten oppfordring til å bruke sin stemmerett!

  • 11.09.2017, 10:26

I dag er dagen som jeg tror alle i hele Norge har fått med seg. Nemlig stortingsvalg! Jeg vil benytte denne anledning til å anbefale ALLE som kan stemme, om å stemme.

Vi her i Norge er veldig privilegerte. Vi har en vanvittig høy levestandard, med gratis skole og sykehus. Fattigdom er det veldig lite av, og for de som ikke har noe får som oftest en støtte.

Her i Norge har vi demokrati. Selv om mange andre land også sier de har demokrati, har vi virkelig hva et demokrati skal være. ALLE over 18 år, med norsk statsborgerskap har muligheten til å velge sitt parti. Vi har også frie valg, og får lov til å velge det partiet som vi ønsker. Erna, vår kjære statsminister de siste 4 årene, kan ikke finne på å henrette mennesker fordi de stemmer på f.eks Ap.

Her i Norge er vi alle like mye verdt, om du er mann, kvinne, barn, homofil, hetero, bifil osv. Like mye verdt har gitt oss en allmenn stemmerett. Listen er veldig lang. Norge har ikke alltid hatt valg, og ihvertfall ikke for alle. Det er noe som har kommet over tiden, for vi har hatt mennesker som brukte sin stemme og sa noe, og fikk andre med på det. I mange år kjempet kvinnene for deres rettigheter og fikk det, og nå har de homofile endelig fått tillatelse til å gifte seg i kirken. Dette er ikke slikt som skjer av at du bare ligger på sofaen!

Hver eneste dag i hvert eneste dag er det noen personer som skal bestemme fremtiden vår og hvordan den skal ramme oss. Skattepenger, velferdsgoder, kommunereform. I dag har vi muligheten til hvem disse personene skal være. Om det er en høyre- eller en venstrepolitisk regjering. Vi får ta vårt ståsted, og håpe på at de vi har valgt vinner.

Så er det en ting jeg tenker veldig mye på: Hvilken rett har de som ikke velger å møte opp i stemmelokalet for å gi sin stemme, til å klage på hvordan ting fungerer? Når du ikke en gang engasjerer deg nok til å gi en stemme, hvordan kan du i det hele tatt engasjere deg nok til å klage og syte på systemene?

Jeg vil anbefale og oppfordre alle om å bruke stemmen sin. Er du ikke gammel nok, så tving foreldrene dine til det. Dette handler om min, din og vår fremtid. Og i ett land som Norge, hvor vi er så privilegerte at vi har denne muligheten, er det bare en synd å kaste den bort.

Selv er jeg enda i London når valglokalene stenges, og derfor stemte jeg nesten med en gang muligheten for å forhåndsstemme kom. For meg har det vært viktig å bruke stemmeretten min som jeg har drømt om i mange år, og ville ikke risikere å gå foruten den muligheten i år.

Ønsker alle en god valgdag!

God morgen fra London!

  • 10.09.2017, 10:25

Nå er det en god stund siden sist jeg blogget og tok dere med på en del av livet mitt. I dette øyeblikket forandres det etter som jeg er i London, vært her i 2 dager og er her til i morgen kveld. Jeg beklager for fraværet mitt, men i perioder mister jeg all inspirasjon, og plutselig kommer det tilbake igjen og jeg kan ikke vente til å få skrevet neste innlegg, og det er slikt jeg har det nå.

Jeg prøver å få filmet litt fra denne turen, men etter som vi konstant gjør noe og jeg som oftest har tankene mine ett annet sted er jeg redd det kanskje blir litt vagt med innhold. I går var vi på Proms in the Park i Hyde Park, hadde med meg kameraet og var så sikker på at jeg skulle filme. Gjorde jeg det? Nei. Klarte å ta ett bilde og to heldigvis før det ble for mørkt. Uansett må jeg bare si det var en helt fantastisk opplevelse å være på den konserten. Anbefaler alle som vil reise til London i September å prøve å få seg en billett!

I dag tar vi turen til det jeg tror kommer til å bli årets største begivenhet, og skal prøve å oppdatere dere om det i kveld. Jeg er så giret på å dra dit at det skulle ikke vært lov. Fra jeg var 4 år (!!!) har jeg vært en stor Harry Potter fan, og i dag skal vi på Studio tour! Tror ikke livet kunne blitt stort bedre enn hva jeg har det nå.

Ønsker alle en riktig god søndag!

Nå starter det!

  • 20.08.2017, 15:16

Hele den siste uka gikk virkelig fort for meg, og nå er det søndag og 4 dager siden jeg møtte opp på Vardafjell. Jeg måtte møte opp for å få skoleplassen min, så nå gjelder det å få gjennom en søknad om at jeg kan være hospitant. Per i dag er jeg ikke helt sikker på om at det er nødvendig for meg å gå gjennom 1. klasse pensumet, men for min egen del tror jeg det er veldig greit. Norsken har holdt på i 3 år, så det henger nok på hverandre, og matten har jeg ikke rørt på 3 hele år! Derfor er det greit for min del å få en liten oppfriskning og begynne på det som er lettest først.

Bladde nettopp gjennom bøkene for første gang, og det virket både kjekt og litt overveldende samtidig. Tror nok dette skal bli veldig bra, men må bare ordne meg pensum for første klasse før jeg tenker å begynne sånn skikkelig.

Ønsker alle sammen lykke til med dette skoleåret!

En liten bussbommert

  • 10.08.2017, 19:41

Det er litt rart hvordan samfunnet holder på å bli kontantløs, noe jeg og Kristoffer merket i dag. Vi skulle ta bussen for å hente bilen hans, og for to personer og 10 minutter med busstur ble det 110 norske kroner! Hjemme i Haugesund kunne vi ta bussen for en 10-er i hele sentrum, og det var under 40 kroner for meg å ta bussen hjemmenfra til Haugesund. Nei, her fikk vi avgifter for å betale i kontakt, og måtte derfor lange ut med 55 kroner hver, 20 kroner mer enn hva det ville kostet om vi betalte på en app. Allerede lært av den feilen så vi har ordnet oss busskort, og håper vi slipper å gjøre en slik bommert igjen.

Ellers trives vi bare bedre og bedre her i leiligheten. For hver dag føles det litt mer som vi bor her, og ikke bare er på ferie, noe som er veldig greit da skolene begynner i neste uke. Synes alt er så spennende - Kristoffer på høyskolen og begynner på bachelor, og meg som skal være privatist og ta noen av favorittfagene mine fra ungdomsskolen. Litt rart, men jeg gleder meg også til en rutine som er mer enn å sove, spise, gå turer og se bones. Forhåpentligvis får vi gjort mye av det samme da også, men kjekt å ha litt "viktigere" ting å gjøre i tillegg.

Gleder du deg til skolestart neste uke? 

 

En liten oppdatering

  • 03.08.2017, 13:02

Da vi var på visning i leiligheten reagerte vi på at interiøret var annerledes enn hva det var på bildene på finn. Nå må jeg nesten bare si at det var et stort sjokk da vi overtok leiligheten, for nesten hele leiligheten var annerledes. På visning var det bare en bitteliten bokhylle, men nå er det så mye hylleplass her i stuen at vi vet nesten ikke hva vi skal bruke det til! Vi har to store bokhyller og en som har halve størrelsen. Ikke at jeg klager, det betyr bare at jeg kan få meg ekstremt mange bøker.

Foreløpig har vi tatt med oss omtrent bare klær, så gjør at alt føles veldig tomt og lite personlig. Satser på at ved hjelp av bøker, planter og bilder på veggene kommer det til å bli mye mer hjemmekoselig. På grunn av at det er så tomt legger jeg ikke ut noe særlig med bilder til å begynne med, kjekkere når det faktisk er kommet litt ting rundt omkring vil jeg tro?

Vi trives ihvertfall veldig godt her i leiligheten, og går mye turer rundt omkring for å bli kjent med området. Det eneste som mangler nå er å få persienner i taket slik at jeg slipper å våkne med solen, og at noen skal komme å hjelpe oss med vaskemaskinen som ikke ønsker å bli åpnet.

Flyttedag!

  • 01.08.2017, 10:58

Dagen er endelig kommet! I går feiret vi bursdagen min, og i dag flytter jeg til Stavanger! De siste dagene har jeg hatt litt mareritt om leiligheten, og i dag våknet jeg lenge før alarmen min skulle ringe. Like greit egentlig da jeg ikke begynte å pakke før jeg skulle legge meg i går. Tenker jeg skal prøve å få filmet til en vlog om flyttingen, men om det skulle bli slikt at jeg ikke gjennomfører det, kommer jeg uansett til å oppdatere mye fra prosessen her på bloggen.

Nei jeg må nesten gjøre meg ferdig nå. Vi skal kjøre om en time, og jeg har enda litt rydding og pakket som gjenstår.

Følelsen av sommer!

  • 23.07.2017, 21:12

Som en virkelig god nordmann må jeg gjøre jobben om å snakke om været. For været har vært forferdelig i mange uker, hvor f.eks Bergen klarte å ta regnvær-rekord i juni. Derfor er det på tide å skryte og si at sommeren er endelig ankommet! De siste dagene har solen skint og temperaturen stiger støtt og stadig. Det er ikke ofte jeg faktisk tar meg bryet å legge meg ned på en solseng, for som oftest er solen borte før 10 minutter er gått. Nei, i dag lå jeg nok nærmere 2 timer så nå er kroppen min rik på D-vitamin, litt rødfarge og forhåpentligvis resulterer det i en litt mørkere farge på kroppen.

Jeg er strålende fornøyd med dagen som inneholdt både sol, is og grilling. Kunne virkelig ikke fått det bedre vil jeg tro. Hvordan har din søndag vært?

Et lite hade

  • 22.07.2017, 16:09

Det er rart hvordan du møter noen mennesker, blir kjent for så og bare si hade en dag og dra hver til sitt. I går møttes jeg og noen av venninne mine i klassen for en siste kveld sammen før folk flytter for de ulike skolene de skal gå på. Det er i de øyeblikkene det går opp for meg hvor fort tiden egentlig går. Det er allerede en måned siden vitnemålsutdeling, og litt under en måned til skolene starter. Forhåpentligvis får vi alle tid i julen slik at vi kan møtes igjen da.

Nei jeg gleder meg virkelig til den dagen vi kommer til å samles igjen og høre hvordan ting har blitt.

Min brutale sannhet om sommerferie

  • 18.07.2017, 21:17



Vi er kommet halvveis inn i ferien allerede, men skal jeg være helt ærlig var jeg ferdig allerede etter den første uken. På papiret har jeg ikke hatt ferie i en måned enda, men i teorien har jeg hatt i nesten 2 måneder, etter som jeg har ikke hatt noe faglig, utenom eksamen etter 16. mai. Derfor begynner disse dagene å gå meg på nervene.

I år reiser jeg ikke, og det gjør meg ingenting. Jeg skal tross alt reise i september, og jeg var i Spania i vinter. Og det å være lei av ferien har ingenting med det å gjøre. Nei, fra jeg var liten av kjedet jeg meg helt grønn etter 4 uker og syntes det var på tide å komme meg tilbake på skolen. For jeg er en person som elsker å ha litt rutine i hverdagen, og prøver så godt jeg kan nå med å planlegge dagene mine med å stå opp tidlig og rydding. Jeg ønsker å ha noe som gjør at jeg må stå opp, og ha noe på ettermiddagen slik at jeg kan se tilbake og tenke "hvor blir dagene av?"

Nå kan jeg ikke vente til 17. august hvor jeg må møte opp på skolen for å få skolebøkene og ta sakene i mine egne hender. Med skole å fokusere på (både på egenhånd og med privatlærer) tror jeg at dagene mine ikke kommer til å bli slikt som dette. For selv om jeg ikke må møte opp på en skole er det noe med at jeg MÅ jobbe og være produktiv i løpet av dagene.

Hadde ting vært opp til meg ville jeg aldri latt en sommerferie vare i mer enn 4 uker, en passelig lengde etter min mening. De resisterende ukene kunne heller blitt fordelt ut på året slik at elevene oftere kan få en liten pustepause som de kan trenge til tider.

Hva synes du egentlig om at ferien er i 8 uker?

Tusen hjertelig takk!

  • 16.07.2017, 14:41

Det var en helt syk, men også fantastisk følelse i går da jeg publiserte innlegget mitt og bare så hvordan leserne strømmet på. I det siste har lesertallet mitt økt en god del, men så mye hadde jeg helt ærlig ikke trodd at jeg skulle få! Over 400 (!!!!) mennesker klikket inn på bloggen min om at det er 3 år siden jeg fikk MS-diagnosen. Ikke bare har mange lest, men det er også mange som har gitt meg positive tilbakemeldinger hvor de skryter synet mitt på livet. De kommentarene går ikke på bloggen, men heller meg som person og gjør det hele enda mer fantastisk.

Jeg har lyst å takke alle og enhver som klikket inn i går og ga meg muligheten for å komme på plass 76 i Norge! Det er veldig stort for meg, og gir meg inspirasjon og motivasjon til å jobbe enda mer med bloggen. Så kanskje havner jeg så høyt på listen fast en dag? Det hadde virkelig vært noe. Nå er jeg ihvertfall i himmelen og tror at det kommer jeg til å være en god stund til.

Instagram her, Facebook her.

Gratulerer med 3 år!

  • 15.07.2017, 15:38

I dag feirer jeg og MS?en min 3 år sammen. Vi hadde funnet kontakten en god stund tidligere, kanskje flere år, men det var da vi ble offisielle. Den 15. Juli fikk en 15 år gammel jente beskjed om at hun var kronisk syk. Må bare skyte inn og si at det er faktisk en festbrems for 16 årsdagen som var 16 dager etterpå.

Da jeg først fikk diagnosen ble jeg henvist til en psykolog. Nevrologen var bekymret for den mentale tilstanden min ved å få en slik diagnose. Kort oppsummering av tiden min hos han: jeg trivdes ikke da han konstant skulle snakke om ?drittsykdommen? jeg var så uheldig å få. Misforstå meg rett ? MS er drit å ha, men jeg måtte ha vekk det ordet. Meningen med en psykolog var jo å få en positiv holdning, men det hjalp jo ikke å høre noen andre trekke ned problemet mitt.

For meg var det viktig å finne en fin sti i livet. Jeg tolerer, jeg godtar, men jeg trives ikke med det. Allikevel kan jeg nå sitte her og skrive og komme med noe så teit at jeg faktisk er glad for sykdommen min. Jeg er glad for at selv om jeg allerede var veslevoksen, fikk jeg en oppvekker med hva livet faktisk betyr. Jeg tar ikke ting for gitt, og jeg er mye mer takknemlig for menneskene rundt meg enn hva jeg var før i tiden. Hadde jeg kunne fått denne lærdommen uten en sykdom hadde jeg såklart tatt i mot det, men det var slikt det ble i denne omgang.

Sammen med MSen har jeg tøyet grenser jeg aldri før trodde jeg måtte tøye. Den største var komfortsonen min når det kommer til sykehus og sprøyter. Da jeg var liten måtte jeg bli holdt fast i en stolt om jeg bare skulle ta en liten blodprøve, men nå går jeg alene hver 4. uke for medisiner og det trengs gjerne 2-4 stikk før de treffer inni en blodåre. Allikevel kommer ikke panikken for skikkelig før det 3. stikket de må ta. Derfor har jeg alltid minst ett blåmerke dagene etter jeg har fått medisiner, og begynner å få en fin liten samling med små arr på hendene. Heldigvis forsvinner det aller meste etter noen måneder.

De fysiske problemene mine blir bare mindre og mindre. MR-bildene viser at ting blir bare mindre, og symptomene mine forsvinner. Eneste nå er at jeg enda ikke har funnet en måte å overvinne vinteren, og må derfor ha meg en sydentur da. Ikke at jeg klager på at jeg må reise, men hadde vært enda kjekkere om jeg ikke hadde problemet med å stå opp.

Den mentale helsen min blir bare bedre og bedre. Før var jeg redd, men nesten alle hindrene mine har jeg overvunnet. Jeg kom meg gjennom 3 år på videregående, jeg er blitt venn med rullestolen, og jeg beviser støtt og stadig for meg selv at viljestyrken min er her enda, og så lenge jeg har den kan jeg få til de mest utrolige ting. Så jeg er ikke lengre redd, jeg tror ikke livet kommer til å bli særlig vanskelig for meg. Kanskje fordi jeg mentalt er forberedt på det, men også fordi jeg kommer til å bruke all min makt på å komme meg gjennom de tunge tingene. Og en dag håper jeg at jeg kan ha foredrag om disse tingene. Prøve å snakke høyt om det, istedenfor å bare sitte bak en pc-skjerm og skrive disse ordene.

Kjære MS: Jeg trodde virkelig jeg kom til å hate deg for resten av livet, men foreløpig er du ganske allright. Derfor vil jeg gratulere min MS-diagnose med 3 års dagen!

Innlegg om da jeg fikk diagnosen finner du her.
Kronikk jeg har skrevet om MS finner du her.
Intervju med PS jeg har MS finner du her.

Instagram her, Facebook her.

Denne uken #27

  • 09.07.2017, 16:23

Ukens høydepunkt:
Det var å få leiligheten vi ønsket med en gang, så kontrakten er allerede skrevet under og vi er nesten klare til å overta den! Kommer til å komme skikkelige bilder og muligens video fra leiligheten, men for nå kan dere nøye dere med disse to bildene fra finn.


Ukens nedtur:
Kan ikke komme på noen særlig nedtur jeg har hatt denne uken. Føler alt har gått ganske bra!

Ukens innlegg:
Innlegget om at vi fikk leiligheten som du kan finne her.



Ukens tanke: 
Føler jeg har mange baller i luften på en gang så det finnes ikke én klar tanke, men veldig mange. Jeg tenker på ha jeg skal pakke, at jeg må rydde rommet mitt, at jeg må søke jobber - finne jobber å søke på, huske at vi må ordne strøm og soneparkering osv osv. Listen er veldig lang med tanker som svirrer rundt, og jeg gleder meg til å få ting litt mer på plass som gjør at jeg kan tenke litt klarere. 

Ukens irritasjon:

En megler vi egentlig hadde avtalt vi skulle møte når vi var i Stavanger for han skulle vise oss flere leiligheter, men vi hørte aldri fra han.

Ukens sang: 
I det siste har jeg hørt en del på sanger jeg hadde dillen på på ungdomsskolen. When I was your man var en av favorittene mine.

Akkurat nå:
Ser jeg på sesong 6 av pretty little liars og skal snart til å rydde på rommet mitt.

 

Hvordan har din uke vært?

Om meg

Tanya S. Johnsen

18 år gammel jente med MS som blogger om livet sitt.

Søk i bloggen

Kategorier


Arkiv



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no