hits

GC: Los Azulejos, Agaete, Galdar & Firgas

  • 17.02.2018, 19:26

Tirsdag, aka vår første dag på veien bestemte vi oss for å få en tur rundt hele øya. Ganske god idé, men det jeg virkelig ikke var obs på når jeg skulle lese kart underveis var vest-siden av øya har fjeller. Og ikke søte små fjeller, men fjeller som fikk meg til å tenke at turene inn til Hardanger var null stress. Dette er virkelig noe å være obs på om du skulle finne ut at du vil ta deg en rundtur på Gran Canaria, men jeg overlevde - tror jeg.

Los Azulejos
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen vår startet i Puerto Rico, og et stykke etter Mogán kom vi til denne fjellveggen. Fant ut at jeg nesten bare måtte dele den for jeg syntes det var virkelig interessant hvordan fjellet har oksidert og blitt turkis og rødt enkelte steder, noe jeg ikke har sett tidligere. Virkelig ett syn å få med seg om du skulle finne på å ta en slik kjøretur, og turen skulle gå forbi disse fjellene uansett.

Agaete
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vårt første stopp på turen var havnebyen Agaete. Selv må jeg bare si at jeg følte den var veldig greskinspirert med det hvite, blå og og gule detaljene på bygningene, og var kjempe fint lite område vi havnet i. Her er det også mulig å ta båten over til Tenerif om ønske skulle komme. Vi stoppet her for å finne oss lunsj, men kan ikke skryte på så stort utvalg for dem som ikke spiser fisk, da til og med pomfrien luktet og smakte litt svakt av fisk. Ikke fikk jeg stort utbytte av denne byen, og la ikke så mye mer merke til ting, for på dette punktet var magen min helt ødelagt og eneste jeg tenkte på var å komme meg tilbake til leiligheten for å legge meg i sengen og sove.

Galdar
Når vi kom til denne byen en knappe mil lengre vekke var magen min litt bedre, og jeg orket å gå mye rundt omkring for å få sett litt. På dette tidspunktet var det siesta noe som betyr lukkede dører og tomme gater. Allikevel var det veldig positivt inntrykk jeg fikk av denne fargerike byen. For Agaete som var en typisk hvit by, var husene i denne byen fargerike, og det var heller vanskelig å finne bygg som var hvite. Vi fikk også bare sett utsiden av Santiagokirken, selv om jeg gjerne skulle ha gått innenfor, for jeg har lest at den skal være ganske fin, og verdt ett besøk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det som også er veldig interessant med Galdar er at byen har plassert seg på en vulkan. Navnet Galdar betyr også kongelig, noe som er veldig praktisk med tanke på at det en gang var hovedstaden til øya.

Firgas:
Siste del på etappen måtte jeg melde pass, og mens de andre tok jeg en rask tur rundt ble jeg værende i bilen. Vi hadde kjørt opp i fjellene igjen så magen tullet seg, og på dette tidspunktet hadde også smertestillende jeg hadde startet dagen med for lengst forlatt kroppen så jeg hostet, var full av feber, tett i nesen og hadde det virkelig ikke godt med meg selv. Veldig synd at jeg skulle gå glipp av denne byen etter som det er vannkilden til hele øyen, og har en fontene som renner nedover gatene. Om jeg en annen gang skal reise til Gran Canaria håper jeg at jeg får en mulighet å kjøre til denne byen igjen, men da vil jeg heller kjøre på østsiden av øyen hvor det er motorvei det aller meste av strekningen.

GC: Nyter livet!

  • 16.02.2018, 13:42

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra nå av kommer jeg til å merke alle Gran Canaria relevant innlegg for GC i starten.

Skyfri himmel, sol og 23 grader. I skrivende stund nærmer klokken seg 13 med raske skritt her nede, og jeg har ikke kommet meg lengre enn til terrassen og planen for dager er å ikke komme så voldsomt mye lengre enn det også. For over en uke siden begynte jeg å kjenne i halsen at en liten forkjølelse var på vei, og jeg trodde virkelig at den kom til å gå fort over, noe jeg tok kraftig feil i. Hele tiden her nede har jeg slitt med tett nese, vond hals, veldig mye hosting og feber. Heldigvis har de to siste dagene begynt å få meg på bedringens vei, og feberen er nesten borte og samme med smertene i halsen. Allikevel har jeg ett stort behov for en dag nå hvor jeg bare skal slappe av og ta livet med ro, for at kroppen skal få lege seg mest mulig.

De siste tre dagene har vi hatt leiebil her nede hvor vi har fått utforsket store deler av øya, og jeg tenker å få skrevet noen innlegg fra alle stedene. Har ikke bestemt meg helt for samleinnlegg for hver dag, eller om jeg skal gi hvert sted ett eget innlegg. Kanskje har dere noen tanker og ønsker om dette? Uansett hva det blir til, tenker jeg å få delt med dere opplevelsene mine.

Ønsker deg en riktig god fredag og en god helg!

Greetings from Puerto Rico

  • 11.02.2018, 20:28

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God søndag! Håper alle har hatt en fin fastelaven og fått spist noen deilige boller i dag? Selv må jeg si at jeg ikke angrer på å velge bort bollene for varmen her nede, og uansett lagde jeg meg boller på torsdagskvelden så jeg fikk min dose da, og passet på at han jeg bor sammen med kunne få noe å kose seg med mens jeg er borte.

Dagen i går gikk veldig fort da mesteparten av dagen gikk bort til reise. Det var ikke nærmere 4 vi kom oss til leiligheten og hadde derfor bare tid til en kort tur i nærområdet, før vi spiste middag og bare slappet før vi sovnet som en stein. Analysen på klokken min viste at jeg sovnet ganske nøyaktig klokken 00.00, og sov i hele 9 og en halv time?! Noen var utslitt vil jeg tro.

Dagen i dag har bydd på mye mer heldigvis, hvor vi har gått en lang tur fra leilighetkomplekset, ned til Puerto Rico dalen og helt til Amadores stranden (?).  Skrittelleren min passerte derfor 10 000, noe jeg er veldig glad for og lenge siden det sist skjedde. Ellers har vi fått ligget litt i solen på terassen og bare lot varmen og d-vitaminen trenge inn i huden.

Nå skal jeg springe til middag, og deler muligens på formiddagen i morgen noen bilder jeg klarte å få tatt mens vi gikk tur! God kveld videre!

Nå klarer jeg nesten ikke å vente mer!

  • 01.02.2018, 17:16

Det er allerede februar, ikke at jeg skjønner hvor de 31 dagene i januar ble av (noen som er sikker på at det var 31 og ikke 13?) Helt siden juli har jeg gledet meg til nettopp februar, og for dem som har lest bloggen min fra dag én, vet at i februar drar jeg på "rehabiliteringstur". Ms-sykepleieren mener at jeg er en av dem som burde fått sydentur om vinteren på blå resept, men dessverre er ikke dette tilfelle og da må vi ta saken i egne hender.

Ikke denne lørdagen, men lørdag 10. februar sitter jeg derfor på flyet til Gran Canaria! Tidligere har jeg bare vært i Spania, men nå er det en spansk øy som står for tur, og etter å ha fulgt med på værmeldingene i hele januar ser jeg at denne gangen kommer det til å være varmere og bedre for meg, noe som er etterlengtet. Det har vært rundt 20 grader og sol de fleste dagene i januar, og det er også mulig at det kan bli enda varmere også på de to ukene jeg er der nede.

Jeg er ikke den som orker å ligge på stranden i hele dager, så jeg ser virkelig frem til å utforske hele øyen, noe som vi faktisk har tenkt til å få gjort. Vi har leid oss en bil i noen dager hvor vi har tenkt å ta oss rundtur på øyen, besøke Palmitos park og gå på, forhåpentligvis, mange turer opp i fjell og andre spennende steder. Ikke bare får jeg en sol og varme boozt jeg sårt trenger, men vi har også tenkt å sette rullestolen igjen i Norge, så bena skal virkelig få komme seg i aktivitet igjen før jeg kommer hjem og kan begynne med trening.

Har du vært på Gran Canaria? Og om ja, har du noe å anbefale?

Veldig blandet følelse

  • 31.01.2018, 16:18

Ved en tilfeldighet i går oppdaget jeg at det hadde kommet inn ett svar fra Haukeland. Helt ærlig klarer jeg ikke å bestemme meg for hva jeg følte om det, for jeg er både lettet og skuffet på en gang. Jeg fulgte alle kriteriene utenom ett - de nye lesjonene mine i julen var ikke aktive eller kontrastladde og jeg trengte derfor ikke en kortisonbehandling for å stoppe aktiviteten. Ellers var jeg innenfor de andre kriteriene.

Heldigvis var det medisindag igjen i dag, og jeg fikk snakket med MS-sykepleieren min om svaret jeg hadde lest, og hun tok videre kontakt med nevrolog. Pr i dag skal jeg fortsette på Tysabri som jeg har gått på i snart 3 år, men de kommer til å ha en tettere oppfølgning på meg når det kommer til MR. Blir bare én lesjon aktiv, noen som er mulig, er det nok til at jeg må få kortison og derfor utfyller alle kriteriene til Haukeland.

Selv om jeg ble veldig skuffet over at jeg ikke fikk bli med i studien for nå, er jeg også lettet over at jeg får enda lengre tid på meg å fordøye en potensiell mulig stamcelle/lemtrada fremtid. Jeg får bare ta dette som ett tegn på at for nå var ikke dette min skjebne, men kanskje om noen måneder, noen år, eller om det skal være noe helt annet. MS forskningen er konstant i utvikling og bare i dag ble det annonsert en ny medisin på markedet som også er tilgjengelig for de som i svak grad har en annen type MS. Dette er altså den første medisinen for Primær progressiv MS.

Tilbake til rutinen

  • 15.01.2018, 15:01

Etter et skikkelig feriemodus i forrige uke kjenner jeg meg veldig klar nå for å ta fatt på skole igjen. De fleste av skolebøkene mine ligger enda i Førre, men av de to jeg har i Stavanger har jeg nå satt opp en plan for gjennomføring. En liste med alle kapitlene slik at jeg får en fullstendig oversikt, og en liste med alle ukene fra nå frem til eksamen hvor jeg da skal plotte inn hva planen min for hver uke er. Klarer jeg mer enn hva jeg har satt opp for hver uke tror jeg det kan bli veldig bra, men jeg kan ihvertfall ikke gjøre mindre enn hva jeg ser for meg. Nesten som jeg angrer litt for at jeg ikke begynte å lese på norsk og naturfag allerede i desember, men gjort er gjort og nå må jeg betale for det med å jobbe hardere enn noen gang. Jeg er ihvertfall giret på å ta fatt på disse tingene igjen og bare få dem av veien, og egentlig skaffe meg en skikkelig hverdagsrutine igjen.

Tror egentlig jeg aldri sa noe om hvordan resultatet etter matten i november var? Om ikke var jeg utrolig glad og fornøyd da jeg gikk ut av eksamenslokalet. Egentlig skjønte jeg nesten ikke hvordan i alle dager jeg hadde klart å svare på så og si alt. Og at jeg ikke fikk noe om funksjoner, kapittelet jeg hoppet helt over i boken, forstår jeg fortsatt ikke, men jeg var overlykkelig. I januar fikk jeg karakteren tilbake og jeg må bare si at jeg er utrolig stolt og fornøyd med meg selv. Selv om det ikke var en toppkarakter var det det i mitt hodet. Jeg har ikke hatt skoleundervisning, bare gått litt fort gjennom ting med naboen min, fått hjelp av pappa og ellers har jeg klart alt på egenhånd. Og jeg vet også at innsatsen min på slutten ikke var så optimal for jeg stresset bare om at jeg ikke kom til å komme meg gjennom boka, noe jeg faktisk ikke gjorde heller. Så å få karakteren 4 er i mitt hodet helt fantastisk når målet mitt bare var å bestå.

Synes du det var godt å få tilbake en rutine etter nyttår?

Denne ukens #02

  • 14.01.2018, 17:25

Ukens motivasjon: Denne uken var det faktisk en stor motivasjon om at det ikke var noe jeg skulle gjøre. Høres sikkert veldig rart ut, men det har hjulpet meg å slappe av med å vite at det faktisk ikke er noe jeg har måtte gjøre.

Ukens kjiping: Nesten som jeg lurer på om jeg skal få inn ukens uhell(er) for jeg har to kjipinger å snakke om i dag. På onsdag var jeg og foreldrene mine i Stavanger, hvor jeg og pappa skulle plukke opp mamma etter hun hadde vært å gjort noe. Jeg føler egentlig ikke at dette skulle vært mulig, men i slutten på den første tunnelen, som bare er noen hundre meter fra leiligheten min, klarte bilen å ta kvelden. Clutchen sluttet å virke, og vi stod bom fast og lagde trafikkaos. Egentlig veldig flaut, og noe som bare måtte skje med oss.

Det andre skjedde faktisk i går etter jeg skrøt om ingen smerter og stor fremgang. Jeg var nemlig ute av leiligheten for første gang siden jeg kom meg til Stavanger for Kristoffer har jobbet og han ønsket ikke jeg skulle gå ut på egenhånd. Veldig god avgjørelse. For hvem klarte å falle inn i en vegg, strekke magen så navlen verket og slå lillefingeren så den er vond å bevege enda? Jo, det måtte så klart være meg. Derfor var det veldig godt å ha han med meg, og gjør at jeg ikke er så giret på å gå utenfor på egenhånd før stingene er borte.

Tror jeg snart må få meg ett kameracrew til å følge meg i hverdagen, for 2018 har vært veldig interessant og "dramatisk" til nå.

Ukens høydepunkt: Å kunne krysse av en ting på bucket-listen min som jeg egentlig ikke eksisterte på den. Jeg satt nemlig i bilen som var på en bergingsbil. Sykt rar følelse, litt ubehagelig, men og moro å kunne si at jeg har gjort det.

Ukens tanke: Jeg har tatt livet med ro og latt minimalt med ting oppta meg. Derfor har jeg ingen spesiell tanke denne uken og det var bare herlig.

Processed with VSCO with b5 preset

Ukens mest leste innlegg: Innlegget om at jeg tok en avgjørelse om hva jeg ønsker i forbindelse med medisiner. Det kan du lese her.

 

God søndagskveld!

// Instagram: @tanyasjohnsen // Facebook: tanyaablogg //

Livets late dager

  • 13.01.2018, 17:29

De siste dagene har jeg bare levd livet på latsiden. Etter jeg kom meg til Stavanger igjen har jeg både lagt meg og stått opp på helt greie tidspunkt for å være uthvilt til alle døgnets tider. Og jeg må bare si det, det er fantastisk å ikke ønske å sove på dagtid. Da er det faktisk bedre å legge seg litt tidligere og stå opp litt senere.

Jeg har også kommet meg veldig godt etter operasjonen, og opplever minimalt med smerter. Eneste er at jeg må ta litt smertestillende før jeg legger meg for da har jeg gått hele dagen, men det er virkelig noe jeg klarer å leve med. Sårene har også begynt å klø, så tror det er ett godt tegn på at ting holder på å gro, men jeg kjenner jeg er veldig giret til å forhåpentligvis få dem fjernet på torsdag. Det skal egentlig gå 14 dager men etter som jeg opererte på en lørdag og jeg skal begynne å jobbe på fredag hvor jeg må stå oppreist i 6 timer hadde det vært greit å få dem bort først.

Faktisk har jeg gått en hel uke nå uten å sminke meg, og på en måte føles det herlig å slippe å ta på og fjerne sminken, selv om jeg alltid føler meg ett par hakk bedre med sminken på. Det er viktig å ta tid til å beundre seg selv uten masse som skjuler fregner, arr og andre urenheter. Liker å tro at i slike perioder som dette blir huden min mye sunnere og friskere igjen

Ønsker alle en riktig god lørdagskveld!

Nå er det bare til å krysse fingrene

  • 09.01.2018, 21:25

Processed with VSCO with b5 preset

God tirsdag! I dag hadde jeg den etterlengtede praten min med nevrolog. Jeg måtte faktisk le da hun spurte hvordan det fikk med meg for hun hadde lest i papirene om operasjonen min i helgen. Det er godt å vite at selv om hun møter hundrevis av pasienter, tar hun seg tid til å lese alle papirene mine. Veldig betryggende.

Samtalen gikk veldig fort, og jeg merket hva ønsketenkningen var for meg. Derfor skal hun nå, så vidt jeg forstod det, sende hele pasientjournualen min videre til Haukeland for en skikkelig vurdering. Skulle jeg falle innenfor studien er det allikevel de som fikser disse tingene, og derfor er det veldig greit å få høre med dem  fra begynnelsen av. Hva ting ender på nå er derfor sykehuset i Bergen sitt valg, og vi har valgt å krysse fingrene for at jeg passer inn i studien.

Selv om jeg bestemte meg før helgen at jeg ønsket å være en del av forskning de nå holder på med, var det også veldig godt å få vite at jeg kan trekke meg selv etter maskinen har bestemt seg. Derfor om den skulle vise noe jeg virkelig ikke føler meg vell med, kan jeg heller droppe det.

Håper du krysser fingrene for at jeg får bli med i studien!

Denne ukens #01

  • 08.01.2018, 12:47

Ukens motivasjon: Da jeg gjennopptok bloggingen var det veldig motiverende å se hvordan lesertallet økte for hver dag som gikk, og hvor mye jeg har hatt i det siste. 

Ukens kjiping: Må være sykehusbesøket mitt denne helgen som endte opp å få fjernet blindtarmen. Du kommer til å bli dypt savnet, så det er trist jeg ikke fikk skikkelig sagt hade til deg... Nei, nå har jeg kvittet meg med dette problemet, og det kan heldigvis ikke komme igjen.

Ukens høydepunkt: Det er både å komme meg på topp 130 listen her i landet og egentlig bare å få en rutine igjen i hverdagen. Selv fortrekker jeg dager hvor jeg står opp litt tidligere, så det har vært veldig godt å få det til igjen.

Ukens beste film/serie: Jeg har en guilty pleasure med å se på The Kardashians. Omtrent det eneste jeg ser på for tiden, men nærmer seg til til å gå tilbake til en seriene jeg faktisk holdt på med før jeg begynte på en gratismåned på sumo.

Ukens tanke: Hodet mitt har siden torsdag vært opptatt av usikkerheten om jeg skal velge å fortsette på medisinene mine, eller om jeg skal ta sjansen til å bli kandidat til en forskningsprosjekt. Jeg tror jeg har landet på avgjørelsen min, men skal i samtale på tirsdag med nevrolog for å bli helt sikker på dette.

Ukens mest leste innlegg: Innlegget jeg skrev basert på ukens tanke - Når boblen sprekker. Innlegget kan du lese her.

 

// Instagram: @tanyasjohnsen // Facebook: tanyaablogg //

Typisk min flaks

  • 07.01.2018, 07:19

Det er nesten så latterlig at jeg må le av hvor tragisk dette er. Selv vil jeg påstå at jeg har hatt nok med meg selv når det kommer til MSen å få vite at det har skjedd mer, og at jeg skal bestemme meg for ett valg om fremtiden. Det er mer enn nok, er det ikke? Derfor vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte da jeg i går (lørdag) våknet med smerter i magen. Først tenkte jeg at dette var gangsperr for jeg tok en del sit-ups på fredag før jeg la meg, noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Logisk tankegang etter min mening.

Nå er klokken 7, søndag morgen og jeg har sovet i toppen 2 timer i natt. Jeg ligger på sykehuset, første gang uten å ha noen med meg, og jeg har operert ut blindtarmen. Det er så rart hvordan jeg en dag fikk vite ting i forhold til MS'en, og plutselig ligger jeg på sofaen med smerter i magen, spyr nesten 10 ganger på ett par timer på en tom mage, og når natten kommer mangler jeg blindtarmen min.

Senere i dag en gang skal jeg bli skrevet ut, men dessverre får jeg ikke reist til Stavanger med Kristoffer som planen min egentlig var. Jeg skulle også begynne i jobb på fredag, men nå er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det, og må ringe sjefen min på mandag for å finne en løsning. Så lenge det ikke er tunge løft skal det i teorien gå fint, men jeg kjenner kroppen min med MS og vet at jeg derfor bruker mye lengre tid på å helbrede meg etter ting enn andre, og føler jeg derfor også må være mye mer forsiktig. Fantastisk start på ny jobb?

Nei, nå gleder jeg meg bare til smerter fra operasjonen skal forsvinne, og jeg om to uker kan fjerne stingene mine, men mest av alt gleder jeg meg til å komme meg hjem uansett hvilken side av fjorden det får bli i denne omgang.

Når boblen sprekker

  • 05.01.2018, 15:44

I desember lot jeg ikke høre fra meg av en ganske så god grunn. Tidlig i måneden fikk jeg problemer med synet mitt som førte til akutt time på sykehuset for å teste ting, og nesten en innleggelse. Etter nesten 6 timer ble jeg endelig sendt hjem, uten noe mer til svar. Nesten en uke etterpå fikk jeg igjen problemer med synet og jeg fikk også feber i nesten en hel uke, men jeg var lagt ifra god da feberen forsvant. Bare noen dager før jul var jeg i MR og jeg ble satt opp til en ny time for synet ut på året i år for å sjekke hvordan ting ligger an. Enda føler jeg meg ikke helt optimal når det kommer til helsen, men det har bedret seg litt for hver dag som går, og mye har hjulpet med å stå opp på ett bedre tidspunk igjen.

Svaret på MR-en kom i går. Å si at boblen jeg har levd i i to år nå sprakk, kan være en overdrivelse, men på en måte føltes det nesten slikt. MR-en viste ingen attakk, og heller ikke noe som kunne forklare synet mitt, men allikevel kunne de oppdage tre nye lesjoner i hjernen min. Det er tre lesjoner for mye. Det var en lang prat jeg hadde med MS-sykepleieren, og etter 10 minutt når vi la på telefonen satt jeg igjen med ett veldig vanskelig valg. Et valg som i stor grad bestemmer fremtiden min.

Mulighet én er å fortsette på Tysabri, og da over tid oppleve at det kommer flere lesjoner. Tysabri stopper ikke MSen, men bremser utviklingen som egentlig skulle vært. Dette ser jeg på som den letteste muligheten, hvor jeg allerede vet hvordan ting er, og grei peiling på hvordan det kommer til å bli. Altså er dette den mest forutsigbare muligheten.

Mulighet to var å bytte til noe som heter Mabthera, noe som var oppe i høst. På det tidspunktet var jeg interessert i denne medisinen, men jeg la vekk tanken etter som om jeg ønsker å bli gravid en dag må jeg gå ett helt år uten medisiner før jeg kan bli det. I mine øyner ble det litt for skummelt å gå så lenge uten medisiner, og vil heller vente til den dagen når jeg er ferdig med unger. Derfor ser jeg heller ikke på den som en potensiell løsing.

Den tredje muligheten er den som skremmer meg aller mest. Nevrolog og MS-sykepleier foreslo å søke meg inn til forskningsprosjekt om Stamcellebehandlig og Lemtrada. Fra å søke til å få plass er en lang vei, for du må kvalifisere deg til denne forskningen, og det er ikke hvem som helst som kan dette. Forskningen skal sammenligne Lemtrada og Stamcellebehandling over flere år for å finne ut av hvilken av delene som er det beste å gi folk med MS. Haken med dette er at det er en maskin som bestemmer hvem som får hvilken av delene, så selv om jeg føler meg trygg på Lemtrada, kan det ikke garanteres. Hvis jeg sier ja, og jeg blir kvalifisert så kan jeg innen 2019 er over fått stamcellebehandling, noe som skremmer meg.

Jeg kjenner meg både fortvilet og litt redd for å ta ett valg som viser seg å være feil. Det skremmer meg også at de allerede har åpnet for muligheten om å bytte vekk de jeg går på, for jeg føler det også forteller noe om situasjonen jeg er i. Derfor tror jeg det skal bli godt å få en skikkelig samtale med nevrologen min på tirsdag før jeg endelig tar ett standpunkt på hva jeg vil. 

Julegaven jeg ønsket å vise

  • 03.01.2018, 21:57

Før julaften slo det meg aldri at jeg skulle dele hva jeg fikk i gaver. Selv om jeg vet mange deler fordi lesere og seere ønsker det, har det bydd meg litt i mot for det føles litt som skryting av hvor heldig akkurat jeg er. Jeg vet det er folk som både får mer og mindre enn meg, og derfor er det like greit å være takknemlig i virkeligheten, istedenfor å dele det for hele verden.

Til tross for tankene mine om at jeg ikke ønsket å dele ting jeg fikk til jul, fant jeg ut at jeg nesten bare måtte dele dette fine armbåndet jeg fikk. Det er bestilt på en awerness nettside med smykker, armbånd hettegensere og mange andre ting til de fleste kroniske/langvarige sykdommer. Jeg er kjempefornøyd over å ha fått det for jeg synes det er en mye finere måte å "vise frem" en sykdom på, enn de vanlige gummiarmbåndene. Det har nå bodd på armen min siden jeg åpnet gaven, og tror nok det kommer til å bli værende på mesteparten av døgnet.

Hva synes du om armbåndet?

Litt slektshistorie

  • 02.01.2018, 19:00

Er det andre enn meg som synes det er veldig interessant med litt slektshistorie og finne ut hvem du er i slekt med, hva de har gjort osv? Jeg synes det er veldig spennende å vite alle disse tingene, og finne ut hvor langt tilbake jeg kan finne noe i familien min. Foreløpig er den eldste på treet mitt fra slutten av 1600 tallet, og jeg tror det skal godt gjøres å finne noe som er enda lengre tilbake i tid.

Nå er det en god stund siden jeg sist kikket på slektstreet mitt etter som jeg klarte å gjøre det helt fult, men nå har jeg endelig (etter å snakket om det i sikkert ett helt år) fått meg en betalt versjon og kan holde på i det uendelige. Den betalte versjonen har også gitt meg muligheten til å finne opp historiske dokumenter på folk i treet mitt, og jeg har funnet et scannet dokument som forteller at oldefaren min sitt søskenbarn ble kalt inn til 1. verdenskrig i USA. Jeg visste jeg hadde slektninger i USA, men jeg har aldri visst når og hadde ihvertfall aldri trodd det skulle eksistert innkallelsesdokumenter i dag fra det?

Akkurat nå er jeg litt i hundre over å ha funnet noe slikt, og tenker jeg bare må plotte inn flere slektninger jeg vet om som ikke har fått plass i treet mitt foreløpig. Hvem vet, kanskje kan vi finne en vikingkonge jeg slekter på til slutt?

Har du drevet med slektsforskning?  Om du skulle vært interessert i å lage ditt eget slektstre er myheritage.no noe jeg virkelig vil anbefale.

 

Hello 2018!

  • 01.01.2018, 17:50

Jeg håper alle hadde en god jul og en god nyttårsaften i går, med forhåpentligvis mye godt å komme i dette nye året - 2018. Selv ser jeg på hver nytt år som en ny mulighet til å ta tak når det kommer til meg selv. Det er ikke slik at jeg har nyttårsforsett som jeg skal prøve på, det gav jeg opp for ganske mange år siden. Nei, jeg synes januar er en fin tid til å komme tilbake til rutiner med både mat, trening og andre ting som gjerne har falt ut i løpet av desember.

Selv om 2017 nå bare forblir ett minne, har jeg mye kjekt å se tilbake til. Jeg har vært på topplisten i Norge for bloggen flere ganger, jeg har fått skrevet kronikk for altomdinhelse.no, blitt intervjuet til både PS jeg har MS og for en spalte i lokalavisen hvor jeg er fra, jeg har reist og opplevd nye ting og mye mer som jeg ikke kommer på nå i farten. Det er mye godt og kjekt å kunne se tilbake på, og jeg er også veldig glad for at jeg har tatt med dere her på bloggen med på en god del av disse tingene.

Nå gleder jeg meg egentlig bare til å ta fatt på det nye året med ett stort smil!

Har du noen nyttårsforsett? Og om du har, hvilke?

 

Om meg

Tanya S. Johnsen

19 år gammel jente med MS som blogger om livet sitt.

Søk i bloggen

Kategorier


Arkiv



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no